Frafall er et nyansert og komplisert problem

Torsdag 28.november var det demonstrasjoner over hele landet knyttet til foreslåtte endringer i studiefinansieringen. Frafall fra studier og studenter som bruker mer enn normert tid på bachelor- eller mastergrad utgjør en utfordring i sektoren. Det er allerede knyttet økonomiske insentiver til antall kandidater som uteksamineres med en grad på normert tid hvert år. Nå rettes søkelyset mot studiefinansiering knyttet til gjennomføring av grad på normert tid. Det er foreslått å redusere andelen av studielån som omgjøres til stipend med 15 prosent hvis graden ikke gjennomføres på normert tid. Det er mindre enn 50 prosent av studentene som faktisk gjennomfører på normert tid med store forskjeller i ulike studieprogram.

Det er usikkerhet knyttet til hvor stor effekt den foreslåtte endringen i stipendordningen vil få i forhold til å minske frafallet og øke gjennomføringen. Leder for Studentparlamentet og rektor ved UiT ønsker å understreke at frafall ikke alene løses med pisk. Utfordringene er komplekse og må løses ved hjelp av flere virkemidler.

Det er sannsynlig at mange 19 åringer ikke har helt klart for seg hvilken utdannelse de ønsker å ta. Noen starter, men er ikke modne for universitetsstudium. Noen innser at de har valgt feil studieprogram og skifter, men vil lett kunne tape et år og gjennomfører grad på 4 i stedet for 3 år. En annen årsak til frafall kan være dårlig studiekvalitet, og dette løses ikke med tiltak rettet mot studentene; det løses med en helhjertet satsning på utdanningskvalitet i universitetene. Krav til pedagogisk utdanning blant alle fagansatte, fokus på studieforbedrende tiltak, utnevning av meritterte undervisere er tre tiltak for å forbedre studiekvaliteten i likhet med et godt studiekvalitetsprogram og aktiv oppfølging fra ledere på alle nivå. Undervisere i høyere utdanning må tenke nytt, og en satsing på studentaktiv læring er avgjørende for å engasjere studenter i studiehverdagen. En student som er en aktiv deltaker i egen læring sammenlignet med en student som sitter passiv i en forelesning, kan være en avgjørende faktor for at studenten fullfører eller ikke.

Ifølge en undersøkelse gjort av Finans Norge og Norsk Studentorganisasjon jobber studenter i snitt 12 timer i uken, mange jobber opp mot 20 timer i uken utenom studiene. Dette går utover tiden studenter har å bruke på studiene sine. Studentene har jobb ved siden av studiene fordi den økonomiske situasjonen krever det. Når eksamensperioden kommer og mange studenter leser dag og natt for å få best mulig resultat, er det avgjørende om studentene har økonomi til å droppe ekstrajobben. Noen ender opp med å måtte velge bort studiene for å jobbe slik at de har råd til bolig, mat eller reise hjem til jul. Vi ønsker oss og vil anbefale en studiefinansiering som gir mulighet for heltidsstudier.

Et annet tiltak som vil kunne gjøre mye for å hindre frafall, er å satse beinhardt på et godt mottak av nye studenter både som universitet, studentsamskipnad og studentdemokrati. UiT er i ferd med å få dette på plass. Vi vil utfordre de andre utdanningsinstitusjonene, samskipnadene og studentdemokratiene til å gjøre en samlet innsats for å inkludere og integrere nye studenter både faglig og sosialt.

Det må et felles løft og et bredt sett av virkemidler til for å sikre at studentene gjennomfører studiet og avlegger sin bachelor- eller mastergrad på normert tid.