Fra «drop out» til suksess

Omtrent 30 prosent av de unge menneskene som starter på videregående skole fullfører ikke det ordinære løpet.

Grunnene er mange.

For Jens Aarre Seip var det manglende motivasjon. Skulle dette liksom være alt?

— Folkehøyskole ble en aha-opplevelse for meg. Læring kunne være spennende, gøy og motiverende, forteller Seip.

Etter å ha vært først elev, så stipendiat ved Valdres folkehøyskole, fullførte han videregående. Nå har han en mastergrad i økonomi og administrasjon fra NHH.

Under studietiden møtte han Eirik Hernes Berre.

— Vi delte oppfatningen om at undervisning og studiehjelp hadde et stort potensial for å bli mer tilgjengelig og mer engasjerende, sier Seip.

Parallellt diskuterte han stadig startup-ideer, frustrasjoner og muligheter innenfor utdanning med barndomsvennen Frikk Fossan.

— Med den ulike kompetansen Frikk og Eirik hadde, og med den felles tanken om at læring burde være mer fokusert på utforskning, nysgjerrighet og studentaktiv læring, ble det et perfekt utgangspunkt for a starte et læringsteknologi-selskap som kunne løse noen av disse utfordringene, forteller Seip.

Det ble starten på «Curipod».

Vil vekke studentenes nysgjerrighet

— Vi har brukt mange kvelder på å diskutere de mangfoldige utfordringene læringsbransjen sliter med, forteller Frikk Fossan.

En av disse var fokuset på «de riktige svarene». Feil svar kunne ofte skape brist i motivasjonen — og de unge mennene snudde dermed på problemstillingen. Spørsmålene, ikke riktig svar, er fokuset hos Curipod.

— «Alle» læringsaktiviteter er sentrert rundt det å svare på spørsmål, men det er jobbet veldig lite med hvordan en kan «dytte» studenter til å selv stille spørsmål, sier Eirik Hernes Berre.

Han har selv alltid elsket å lære, men noe manglet når det kom til læringspotensialet.

— Det å stille spørsmål handler ikke nødvendigvis om bare det å lure på noe, men det viser jo også en evne til å stille seg kritisk til et tema, fortsetter han.

Med Curipod håper studentgründerne å vekke nettopp nysgjerrigheten til elever, studenter og lærere.

— I løpet av et semester er det kanskje ti som rekker opp hånda i en forelesning. Terskelen for å rekke opp hånda i en forelesningssal med 200 for å stille spørsmål er nok ofte høy for mange. Gjennom å gjøre det til en aktivitet, blir det en mer fellesskapsfølelse over det, sier Berre.

Brukes av 10 universitet

I Norge 10 universiteter, seks høgskoler og fem vitenskapelige høgskoler underlagt Kunnskapsdepartementet. 10 av disse bruker i dag plattformen Curipod. Nå sikter de mot Europa.

— Undervisere fra land som Polen, Tsjekkia, Tyskland, Belgia, Nederland, Østerrike og Island har allerede begynt å ta i bruk Curipod. Den veksten vi opplever nå er fordi vi ser det er en etterspørsel etter en slik plattform.

I dag er de totalt seks ansatte, hvor mesteparten er studenter. Fra januar til september i år har de tredoblet omsetningen.

— Dere gjorde alt dette under en pandemi?

— Behovet for Curipod oppsto lenge før korona, og det har vært viktig for oss å utvikle noe som er relevant lenge etter pandemien også. Men pandemien gjorde at mange universiteter og skoler måtte tenke nytt.

Evner ≠ motivasjon

— Jens er en av de smarteste menneskene jeg noensinne har møtt. Da jeg hørte han droppet ut av videregående, kom det som et sjokk på meg. Her er det tydelig at det ikke handler om evner, men motivasjon. Det har vi lyst til å løse, sier Berre.

En «drop-out» og skolelyset. Nå er de gründere - sammen.

— Det at vi alle har så ulike erfaringer driver oss nok veldig. Målet vårt er at alle skal føle de har grep om egen læring, og ingen andre.

— Frihet til å stille de dumme spørsmålene?

— Ingen spørsmål er dumme. Jeg var med i en fysikk-klasse hvor en av studentene spurte hva som skjer når en iskrem smelter i verdensrommet, dette satte i gang en veldig spennende diskusjon, avslutter Eirik Hernes Berre.