Universitetet i Oslo
Første gang de kartlegger arbeidsmiljøet felles på universitetet
Universitetet i Oslo skal ha sin første Ark-undersøkelse.
Tidligere i februar gjennomførte UiO sin første, felles Ark-undersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse). Mange andre universitet og høgskoler har brukt undersøkelsen, som driftes av NTNU, på institusjonsnivå flere ganger.
— Dette er første gang vi gjennomfører en stor og systematisk arbeidsmiljøundersøkelse for hele UiO samlet, sier Linn Grimstad-Nielsen til Uniforum.
Sammen med hovedverneombud Thomas Aulin skal hun være koordinator for gjennomføringen av undersøkelsen.
UiO vil gjennomføre undersøkelsen hvert tredje år. Årets undersøkelse kan svares på frem til 3. mars.
— Vi har en forventning om at hele UiO nå samlet virkelig jobber om å få til en god gjennomføring. Og at vi får til et bredere samarbeid på tvers når det gjelder arbeidsmiljøutvikling, sier Grimstad-Nielsen til Khrono.
Over 6000 spørreskjemaer
UiO har sendt ut 6477 spørreskjemaer. I utgangspunktet er det ansatte med over 40 prosent stilling som blir invitert til å svare, men arbeidsutvalget for Ark har åpnet for løsninger på lokalt nivå.
Grimstad-Nielsen påpeker at undersøkelsen nettopp er sendt ut, så det viktigste akkurat nå er å få flest mulig til å svare. Etterpå vil de oppmuntre ansatte til å delta aktivt i oppfølgingsprosessene som skjer lokalt.
Helt tilbake til 2014 er det enheter ved UiO som har tatt i bruk undersøkelsen. Også da var den kritisert, blant annet for å unngå konfliktfylte temaer, skrev Uniforum den gang. Under pandemien ble det også oppfordret til å følge ekstra godt med på arbeidsmiljø.
Ifølge Uniforum er det veldig varierende hvor lenge det er siden sist det ble gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse, basert på hvor på UiO man befinner seg. Universitetsbibliotekene hadde arbeidsmiljøundersøkelse i 2023, mens for eksempel Det Odontologiske fakultet ikke har hatt tilsvarende undersøkelse på 9 år.
Det ble i 2018 levert en innsynsbegjæring på Ark-undersøkelser, noe mange universiteter motsatte seg. Kunnskapsdepartementet innvilget den.
Daværende personaldirektør ved UiO Irene Sandlie sa til Uniforum at en konsekvens av å tillate innsyn kunne påvirke om UiO ville bruke Ark eller ikke. UiO mente at å gi innsyn brøt med tidligere løfter gitt til ledere og ansatte, nemlig at rapportene skal være konfidensielle.
— Fram til Ark-verktøyets framtid er vurdert, stilles alle planlagte Ark-prosesser på UiO i bero. Det vil si at nye kartleggingsskjemaer ikke sendes ut i henhold til den planen som tidligere er lagt, sa Sandlie.
På toppledernivå
De siste årene har det vært uenigheter om hvorvidt seksuell trakassering kun bør spørres om i Ark-undersøkelsen, eller om det burde være en egen nasjonal kartlegging.
Kif-komiteen (Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen) har tatt til orde for en nasjonal kartlegging.
Så langt har Universitets- og høgskolerådet (UHR) sagt nei. Kif-komiteens leder Ragnhild Hennum skrev i et brev til UHR i fjor at det fremstår som underlig med manglende interesse for en slik kartlegging.
— Ved en nasjonal kartlegging vil vi kunne få en god, nasjonal oversikt, som vil gi oss data som kan følges over tid. En slik nasjonal undersøkelse vil dessuten ha en symbolverdi som kan bidra til bevisstgjøring og løfte temaet seksuell trakassering opp på agendaen, sa Hennum til Khrono i slutten av oktober.
Khrono spør Grimstad-Nielsen om hva slags prioriteringer som vil bli gjort i undersøkelsen.
— Vi skal først se på hvordan ulike områder som trakassering, mobbing eller annen uakseptabel oppførsel samlet ser ut i resultatene på universitetsnivå, og så må vi se hvilke områder vi bør følge opp etter det, sier hun.
Hun sier dette er noe som må bestemmes og følges opp på høyere nivå.