Kunnskapsminister Torbjørn Røe Iskasen har innført et strengere regime på opprykk i akademia. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Iskasen har innført et strengere regime på opprykk i akademia. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vanskeligere å få opprykk til professor

Fra 15. september blir det vanskeligere å få opprykk innen høyere utdanning og forskning.

Publisert   Sist oppdatert

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lar nå universitetene og høyskolene selv vurdere kompetansen til egne ansatte som søker om opprykk til andre stillinger. 

— Nå gir vi universitetene og høyskolene større innflytelse over hvilke kompetansekrav som skal stilles til stillinger og mer kontroll over bedømmingsprosessene ved opprykk til en høyere stilling, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, ifølge Uniforum.

Målet er ifølge Røe Isaksen å gi universitetene og høyskolene større mulighet til å planlegge sin faglige utvikling og heve den akademiske standarden, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

— En professor skal være en professor

Da statsråd Torbjørn Røe Isaksen la fram forslaget i januar i år, møtte det en kald skulder fra Forskerforbundets leder Petter Aaslestad (bildet under).

— Torbjørn Røe Isaksens forslag åpner for forskjeller mellom institusjonene, noe som kan bety at lista kan legges lavere enkelte steder enn andre. Vi vil ha en ordning som sikrer en jevn, høy standard. En professor skal være en professor, uansett hvor man har kompetansevurderingen fra, sa Petter Aaslestad, ifølge Forskerforbundets nettsider.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har likevel valgt å beholde forslaget om at en komité på den institusjonen du jobber ved skal bedømme din kompetanse ved søknad om opprykk.

I dag kan en person med forskerutdanning rykke opp til et høyere stillingsnivå – for eksempel fra førsteamanuensis til professor – på bakgrunn av vurderingen til en bedømmingskomité ved en annen institusjon enn den du jobber ved. Med nye regler må vurderingen gjøres av en komité som er oppnevnt eller godkjent av universitetet eller høyskolen du jobber ved.

Institusjonen kan fastsette stillingskrav

I dag må man kun oppfylle minimumskravene i forskriften for å rykke opp til ny stilling. Med nye regler kan institusjonene fastsette generelle stillingskrav til de forskjellige stillingstypene utover minimumskravene, påpeker Kunnskapsdepartementet.

Når ledige stillinger på lavere nivå enn førstelektor og førsteamanuensis kunngjøres i dag, opplyses det om at det er adgang til å søke om opprykk til høyere stillinger. Denne bestemmelsen oppheves fordi institusjonene kan velge å utlyse med flere alternative stillingsnivå.

Det er i dag to karriereløp: Professorløpet basert på forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og dosentløpet basert på praksisrettet forskning og utvikling. Dagens overgangsordninger mellom de to løpene oppheves, fordi de svekker den strategiske og faglige ledelsen ved universitetene og høyskolene.

Tøffere å få opprykk

Med denne endringen må også ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis.

Forskriftsendringen har vært ute på bred høring. Den er en del av et større arbeid for å få en personalpolitikk ved universiteter og høyskoler som i større grad enn i dag er tilpasset den enkelte institusjons oppgaver og ambisjoner, understreker Kunnskapsdepartementet.

Forskriften vil begynne å gjelde fra 15. september i år.