Forskningsrådet satser på ikt

I flere artikler de siste dagene har Khrono satt søkelyset på behovet for satsning på ikt-forskning. Forskningsrådet er enig i at ikt-forskning er viktig og har derfor økt investeringene over flere år. Totalt sett er vår portefølje på ikt-forskning over en milliard kroner. Vi mener at vi trenger både grunnleggende – og anvendt ikt-forskning, og at det må være en balansert investering i disse.

Den politiske viljen til å prioritere ikt har aldri vært større enn i dag. Ikt-kunnskap og kompetanse etterspørres i stadig større grad i samfunnet, næringslivet og offentlig sektor i takt med omstillingskrav digitaliseringen fører med seg. Forskningsrådet har vært oppmerksom på at det har vært behov for å styrke innsatsen også på grunnleggende ikt-forskning.

Forskningsrådet har de siste årene økt innsatsen på ikt kraftig. Som en strategisk prioritering av våre økte investeringer på ikt samlet sett, har vi også sørget for at våre samlede investeringer i grunnleggende ikt-forskning har økt. De målrettede bevilgningene over statsbudsjettet til ikt har økt fra 145 millioner kroner i 2014 til 295 millioner kroner i 2018. Den totale støtten til grunnleggende ikt-forskning var i 2014 139 millioner kroner, og dette økte til 257 millioner kroner i 2018 bl.a. pga. målrettede bevilgninger. Dette inkluderer ikke annen forskning med en IKT-del. Økningen fortsetter i 2019 i budsjettet vårt.

Forskerne ber om et eget ikt-program i Forskningsrådet. Forskningsrådet har allerede et ikt-program i form av en samlet IKT-satsing: IKTPLUSS. Ikt-satsingen inneholder både grunnleggende og anvendt ikt-forskning. Vi anser det viktig at den anvendte og grunnleggende forskningen ses i sammenheng og søker hele tiden å ha en god balanse. I tillegg kommer midler til ikt-forskning gjennom flere programmer, både rettet mot grunnforskning og mot næringsliv.

De viktigste ikt-prioriteringene til Forskningsrådet i perioden 2015 – 2018 har vært styrking av grunnleggende forskning, næringsrelevant forskning gjennom finansiering av to sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) på Big Data/data science, bygging av norske forskningsmiljøer innenfor informasjonssikkerhet og fyrtårn-prosjekter for fremtidens helseløsninger. Vi har også hatt en stor utlysning for styrking av forskningsmiljøer innenfor området «Data og tjenester overalt» som omfatter blant annet kunstig intelligens, robotikk, maskinlæring, autonome systemer, tingenes internett og digitale grensesnitt. I tillegg er det satt av midler til å styrke internasjonalt samarbeid gjennom nettverk, posisjoneringsmidler for Horisont 2020, og egne forskerprosjektutlysninger for India-Norge samarbeid.

For å styrke innsatsen innenfor den grunnleggende ikt-forskningen har den prioriterte ikt-satsingen samarbeidet med den åpne arenaen FRIPRO. Gjennom FRIPROs utlysning har man stilt ekstra midler – anslagsvis en dobling med 40 millioner kroner per år – til grunnleggende ikt-prosjekter. Dette har økt innvilgelsesprosenten fra ca. 7 til 15 prosent.

En viktig konklusjon i den nasjonale evalueringen av ikt-miljøene i 2011, var mangel på sterke norske miljøer innenfor informasjonssikkerhet og samlet lav nasjonal innsats på et område av særlig nasjonal viktighet. Derfor har IKTPLUSS hatt særskilte utlysninger for å styrke innsatsen innenfor informasjonssikkerhet. Til sammen er det utlyst 370 millioner kroner for å styrke dette viktige området. De fleste prosjektene som er støttet innen dette er grunnleggende ikt-forskning.

Digitaliseringsbølgen krever økt tilgang på ikt-kompetanse på tvers av sektorer og i alle fag og disipliner. I en framtidig digitaliseringssatsing vil Forskningsrådet søke å finne en fornuftig balanse mellom grunnleggende og anvendt ikt-forskning. Vi vil invitere miljøene til en konstruktiv dialog om hvordan denne balansen bør være, og vil ta initiativ til et møte.​

Les også: Alle innlegg og saker på Khrono om ikt-forskning