Bergen topper siteringene

(Saken er oppdatert med kommentarer fra UiB-rektor, Dag Rune Olsen).

Foreløpige tall for utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2016 viser at den samlede innsatsen til forskning og utvikling utgjorde over 63,5 milliarder kroner.

I løpende priser gir dette en økning i FoU-innsatsen på om lag 3,3 milliarder fra 2015, tilsvarende 5,5 prosent. FoU-utgiftenes andel av BNP øker fra 1,93 til 2,04 prosent, viser tall fra ny NIFU-rapport.

Torsdag lanserte Forskningsrådet Indikatorrapporten. Den har 20-års jubileum og årets rapport er en jubileumsutgave: en solid gjennomgang av trender og utvikling, innen forskning, utvikling og innovasjon i Norge, Norden, Europa og verden ellers.

Se også: Her er Indikatorrapporten 2017

Gjør det bedre på innovasjon

Et av punktene i årets rapport er en gjennomgang av innovasjon i Norge. Her har Norge tradisjonelt ikke gjort det så bra, men årets ulike målinger som blir presentert viser en bedring. Administrerende direktør i Forskningsrådet, John Arne Røttingen (bildet under), er imidlertid raskt ute med å peke på at noe av årsaken til at Norge gjør det bedre, er at det man blir målt på er endret, og det derfor er vanskelig å sammenligne årets resultater med tidligere resultater.

— Samtidig ser vi en gledelig utvikling ved at næringslivets egeninvestering i forskning og utvikling øker, og at vi nå plasserer oss noe bedre skyldes også at vi har blitt flinkere, sier Røttingen.

Han peker dog på at når Danmark og Sverige ligger på en 2. og 3. plass i europeisk sammenheng, er ikke Norges 12. plass bra nok.

— Vi må bli bedre også her, men ser at noe av årsaken til at vi ligger bak er at vi dels mangler den type næringsaktivitet i Norge som i andre land er de som er innovasjonsdrivende. Vi har mye tjenesteytende næringer, men ligger lavt på vareproduksjon og industri, om vi ser bort fra olje- og gass, peker Røttingen på.

Internasjonaliseringen øker

Et annet hovedtrekk er det økende innslaget av internasjonalt forskningssamarbeid.

De siste tallene viser at to tredjedeler av norske vitenskapelige artikler har en utenlandsk medforfatter, mot bare 17 prosent på begynnelsen av 1980-tallet.

Internasjonalt artikkelsamarbeid har nå blitt regelen snarere enn unntaket.

Doktorgradsstatistikken viser mye av den samme utviklingen. For tyve år siden var bare 10 prosent av norske doktorgrader avlagt av utlendinger. I dag har denne andelen økt til 38 prosent.

— Mye av det internasjonale samarbeidet skjer dessuten som en integrert del av forskningsprosjektene. I årets rapport viser vi at særlig universitetene har mye internasjonalt prosjektsamarbeid som ikke fanges opp av tradisjonelle indikatorer, trekker Røttingen fram.

Universitetet i Bergen er fremst i landet

61 prosent av forskningsprosjektene ved Universitetet i Bergen (UiB) skjer i internasjonalt samarbeid. Det er den høyeste andelen i Norge. På plassene bak følger Universitetet i Oslo (UiO) og NMBU med henholdsvis 59 og 45 prosent.

Den 249 sider lange Indikatorrapporten ble torsdag lagt fram i Forskningsrådets lokaler i Oslo.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, er tilfreds med tallenes tale.

– Det er hyggelig at vi gjør det bra når vi måles på internasjonalisering og på siteringer. Dette betyr at våre forskere regnes som attraktive internasjonalt. Som rapporten viser blir de ofte sitert, og de er ønskede partnere til internasjonalt forskningssamarbeid. Dette er profilen vi ønsker å ha på UiB, og det viser at vi har et solid gjennomslag for vår forskning, sier han til På Høyden.

På de store statlige høgskolene var andelen langt lavere. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ligger på 20 prosent, mens Høgskolen i Sørøst-Norge er på 25 prosent.

Sammen med Universitetet i Oslo skårer UiB også best på siteringsindeksen.

Rapporten viser også at artikler med internasjonalt samarbeid gjennomgående blir mer sitert.

Artikler som er et resultat av internasjonalt samarbeid blir i gjennomsnitt sitert 47 prosent mer enn verdensgjennomsnittet.

Stor andel i FoU

Røttingen trekker fram at det nå er 76.000 mennesker i Norge som jobber innenfor forskning og utvikling, enten i privat eller offentlig regi, gjennom universiteter, høgskoler, institutter eller bedrifter.

— Det er flere mennesker enn det som jobber i primærnæringen totalt. Det sier noe om hvor viktig og sentralt forskningsaktiviteter har blitt for det norske samfunnet og utviklingen, peker Røttingen på.

Han trekker fram at næringsstrukturen i Norge endret seg vesentlig de siste 50 årene, fra primær- og sekundærnæringene mot tertiærnæringene.

— Vi arbeider sjeldnere på åkeren og i fabrikkhallen og stadig oftere i butikker, på kontor og i institusjoner. Tjenesteytende næringer utgjør i dag hele 77 prosent av samlet sysselsetting, mot 56 prosent i 1970, går det fram av Indikatorrapporten.

Behov for omstilling

I rapporten blir det trukket fram at en sentral begrunnelse for fremtidig omstilling i Norge er behovet for å utvikle andre kilder til verdiskaping enn olje og gass.

— Det handler både om økonomisk og miljømessig bærekraft. I det perspektivet er forskning og utvikling en svært viktig faktor, sier Røttingen.

Han mener Indikatorrapporten også viser at man er på rett vei med mange satsinger, og at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning trekker fram viktige satsingområder.

Og i rapporten peker man på at selv om Norge må anses som et meget velfungerende samfunn, er det bred enighet om at det vil være et behov for omstilling på mange samfunnsområder de neste årene. Strukturelle endringer er dessuten en naturlig del av utviklingen.