Universitetet i Agder har økt kvinnandelen blant professorene, men langt fra nok til å nå målet på 35 prosent. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Universitetet i Agder har økt kvinnandelen blant professorene, men langt fra nok til å nå målet på 35 prosent. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Agder: Har fortsatt en jobb å gjøre for å få opp andelen kvinnelige professorer

Kjønnsbalanse. Universitetet i Agder har fått opp andelen kvinner blant professorene fra 19 til 27,9 prosent siden 2015, men er likevel langt unna målet om en kvinneandel på 35 prosent. På landsbasis er nå 30,7 prosent av professorene kvinner.

Publisert

Balanse-prosjektet ved Universitetet i Agder hadde som mål å komme opp i en kvinneandel på 35 prosent blant professorene.

Fakta

Kjønnsbalanse blant professorer

Balanseprosjektet ved UiA (Kabal) er et 3-årig prosjekt som er en del av Balanseprogrammet i Forskningsrådet.

Prosjektet er finansiert 50/50 av Forskningsrådet og Universitetet i Agder.

Det ble innvilget 9 millioner til prosjektet våren 2015, og det kom i gang 1. juli 2015.

Etter søknad ble prosjektet utvidet med et halvt år (ut 2018), og fikk i tillegg såkalte «varig-virkning midler» på et av tiltakene våren 2019.

Dette tiltaket gjelder lederopplæring i form av videoproduksjoner rundt 4 hovedtemaer som skal presenteres på ledersamlinger i 2019 og 2020.

Balanseprogrammet til Forskningsrådet sikter på å øke andelen kvinner i toppstillinger.

Ved en ny utlysning nå i vår er 48,5 millioner kroner delt ut til ni nye prosjekter, tre er tiltaksprosjekter og seks er forskerprosjekter.

Nå er prosjektet, som fikk navnet Kabal, avsluttet og fasiten foreligger. Tallene viser at andelen kvinner blant professorene ved universitetet ble på 27,9 prosent i 2018. Det er et godt stykke over startpunktet på 19 prosent i 2015, men prosjektleder Karen-Lise Scheie Knudsen er ikke fornøyd.

— Det går for tregt, så vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier hun.

Karen-Lise Scheie Knudsen er prosjektleder for Balanse-prosjektet ved Universitetet i Agder. Foto: UiA
Karen-Lise Scheie Knudsen er prosjektleder for Balanse-prosjektet ved Universitetet i Agder. Foto: UiA

Antallet kvinnelige professorer har riktignok nesten fordoblet seg i prosjektperioden og var på 42,6 stillinger høsten 2018, men i samme periode har universitetet vært i en generell vekst, slik at prosentandelen ikke har endret seg i samme takt.

I gjennomsnitt for alle universiteter og høgskoler var 30,7 prosent av professorene kvinner, viser 2018-tallene i Database for høyere utdanning. Tar man med dosentene, som også er en akademisk toppstilling, er andelen 31,1 prosent.

Prosjektet ved UiA handler kun om professorer, men tar man med toppstillingen dosent, blir andelen kvinner litt høyere; 28,6 prosent.

Sluttrapporten fra Balanse-prosjektet blir behandlet i universitetsstyret 15. mai.

Har gitt forhåndsvurdering

Et av tiltakene som har vært prøvd ut ved Universitetet i Agder i prosjektperioden er at kvinnelige førsteamanuenser har kunnet få en forhåndsvurdering for å se hvordan de lå an i forhold til opprykk til professor.

Karen-Lise Scheie Knudsen har tro på at dette tiltaket skal føre til flere kvinnelige professorer innen et par år. Ifølge sluttrapporten har 26 kvinner gjennomgått en slik vurdering og 4 har i etterkant blitt professorer.

Først og fremst er folk ikke lenger så negative til snakk om kjønnsbalanse.
Karen-Lise Scheie Knudsen
Prosjektleder for Balanse-prosjektet Kabal ved Universitetet i Agder

— Vi tar sikte på at det vil komme flere, men mer enn tallene er jeg egentlig opptatt av at vi må få til en kulturendring og det er i ferd med å skje, sier hun.

— Hvordan merkes en slik kulturendring?

— Først og fremst er folk ikke lenger så negative til snakk om kjønnsbalanse. Folk er mer interessert, og spør mer og ønsker å gjøre noe med den manglende kjønnsbalansen. Det er bra, men dette er ikke noe som kan fikses en gang for alle. Vi må holde jevnt trykk på det, sier hun.

Liten suksess med kvinnejakt

Et annet av tiltakene i prosjektet var «lete- og finnekomiteer». 30 stillinger har hatt en slik komité, for å sikre flere kvinner på søkerlistene. Ifølge sluttrapporten har ikke dette tiltaket vært like populært, og kun 2 kvinner har blitt tilsatt som følge av dette.

— Det har nok vært en opplevelse av at dette forsinker ansettelsesprosessene.vDessuten, selv om vi får flere kvinner på søkerlistene, så er det ikke gitt at flere blir ansatt. Det kan skyldes at mange ser på kvalitet som en objektiv størrelse, mens det i virkeligheten er mye skjønn med i bildet ved ansettelser. Jeg tror likevel at disse komiteene har tvunget fram et fokus på problemet med manglende kjønnsbalanse, og at en del av fakultetene har sett på dette og vil følge det opp i prosessene, sier Scheie Knudsen.

Fortsetter med lederopplæring

Når Khrono snakker med henne er hun på universitets ledersamling på Lindesnes Havhotell. Der er også viserektor Anna Wahl ved Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm, som har holdt innlegg om maskuliniteten i akademia for en stor gruppe ledere fra UiA, både faglige og administrative.

Lederopplæring er et av tiltakene i Balanse-prosjektet, men i følge sluttrapporten er dette det tiltaket de har strevd mest med. Balanse har vært tema på hver ledersamling i perioden, men ifølge sluttrapporten har de måtte slåss om plassen der, og mottakelsen har variert.

Nå har prosjektet fått ekstra midler til et konsept med videoproduksjoner rundt 4 hovedtema som skal presenteres på ledersamlinger i 2019 og 2020. Den første av disse ble presentert på ledersamlingen på Lindesnes mandag.

Har delt ut nye midler

Forskningsrådet har tildelt midler i en ny runde av Balanse-programmet i år.

Et av prosjektene som har fått støtte skal gjennomføres nettopp ved Universitetet i Agder, ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Det har tittelen «FEMPROF - Institusjonell utforskning og endring for et mer likestilt og mangfoldig akademia». Prosjektet har fått 5,9 millioner fra Forskningsrådet.

Les også: Flere søker midler for å bedre kjønnsbalansen

I alt ni prosjekter har fått støtte i den siste tildelingsrunden og det deles tilsammen ut 48,5 millioner kroner.

Tre av prosjektene er tiltaksprosjekter, mens seks er forskerprosjekter.

Disse har fått støtte:

Tiltaksprosjekter:

  • Universitetet i Oslo v. Solveig Kristensen – «Future Research- and Organisational development in Natural sciences and Technology – FRONT2.» Bevilges med 6 millioner kroner.
  • Norges Handelshøyskole v. Aline Bütkofer - «Women in Economics Network – Nettverksbygging innenfor samfunnsøkonomi». Bevilges med 3 millioner kroner.
  • NTNU Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk v. Letizia Jaccheri -«IDUN – fra PhD til Professor». Bevilges med 4 millioner kroner.

Forskerprosjekter:

  • Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo v. Helene Aarseth – «Likestilling og eksellens i bærekraftig balanse?» Bevilges med 5,8 millioner kroner.
  • Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) v. Dag Aksnes – «BALANSEKUNST – Kvinners vei mot den akademiske toppen». Bevilges med 6 millioner kroner.

Institutt for samfunnsforskning v. Liza Reisel - «Research Policy and the Boundaries of the Ideal Academic». Bevilges med 5,9 millioner kroner.

  • NTNU, Det humanistiske fakultet v. Vivian Lagesen – «Understanding gender imbalances among university professors: the shaping and reshaping of epistemic living spaces». Bevilges med 5,9 millioner kroner.
  • OsloMet, Fakultet for samfunnsvitenskap v. Agnete Vabø – «Gender, citizenship and academic power (GAP)». Bevilges med 6 millioner kroner.
  • Universitetet I Agder v. Hege Wallevik –« FEMPROF Institusjonell utforskning og endring for et mer likestilt og mangfoldig akademia». Bevilges med 5,9 millioner kroner.

Les også: Kolstø og Piene ble professorer da kvinneandelen var på to prosent

Siste fra Khronos forside: