Røttingen om styre­behandling:
— At styret valgte å ikke ta stilling er relativt sjeldent

Mandag overleverte Forskningsrådet en justert versjon av den såkalte synteserapporten til Kunnskapsdepartementet. Rapporten inneholder anbefalinger om veien videre for de 120 forskningsinstituttene i landet. Blant annet anbefales det at de 42 instituttene som får basisstøtte fra staten bør få økt støtten, og det anbefales endringer i hvordan den skal fordeles.

Men det er ikke innholdet i rapporten som først og fremst skapte debatt. Det er avsenderen av rapporten som onsdag fikk Sveinung Skule, direktør i NIFU, til å tenne på pluggene.

Hovedstyret i Forskningsrådet, som ble erstattet av et nytt styre ved nyttår, valgte nemlig å ikke ta stilling til innholdet i Forskningsrådets rapport.

— Hovedstyrets medlemmer representerer ulike interesser i saken, og bestemte derfor at Forskningsrådets administrasjon, snarere enn Hovedstyret, burde stå som avsender i slike saker, uttalte Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen i en pressemelding mandag.

I referatet fra styremøtet i desember der rapporten ble behandlet, står det at «Diskusjonen viste at det var uenighet i styret om hvorvidt anbefalingene i rapporten var hensiktsmessige. Hovedstyret besluttet at administrasjonen snarere enn Styret burde stå som avsender av rapporten, gitt at Styrets medlemmer har bindinger til ulike interessenter i saken, både i UH- og instituttsektoren.».

NIFU-direktør Skule viste i sitt innlegg på Khrono.no til vedtektene til Forskningsrådet som befester hovedstyret skal gi myndighetene råd om forskningspolitikk, og mente hovedstyret svikter sin oppgave og svekker Forskningsrådets stilling ved å forholde seg avholdende til rådets egen rapport.

— Faller på sin egen urimelighet

Styret som ikke ville ta stilling til innholdet i Synteserapporten gikk av ved nyttår. Nå er et nytt styre oppnevnt, og kun to av de gamle styremedlemmene er med videre i en ny fireårsperiode. Ny styreleder er Hilde Tonne. Hun viser imidlertid til tidligere styreleder Henrik O. Madsen, når det gjelder det forrige styrets vedtak om Synteserapporten.

Madsen formidlet i går, via kommunikasjonsavdelingen til Forskningsrådet, at han ikke ønsket å la seg intervjue. I stedet viste han til et innlegg han hadde skrevet og som Khrono publiserte torsdag morgen.

Der skriver Madsen at Skules kritikk faller på sin egen urimelighet. Han viser til referatet fra styremøtet i desember, og skriver at styret mente det var prematurt å konkludere med hva som skulle være deres anbefalinger for instituttpolitikken framover.

«Styret konkluderede derfor med ikke at tage stilling til de enkelte forslag, men at administrationen i Forskningsrådet kunne sende rapporten til departementet som kundskabsgrundlag i dets videre proces», skriver den dansktalende næringslivstoppen og tidligere styrelederen.

Pekte på interesser, ikke prematur saksbehandling

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, sier til Khrono at han ikke har noen meninger om karakteristikken Skule ga det gamle styret.

— Jeg kjenner ikke til at styret ikke fungerte som et kollegium. Det avgåtte styret har absolutt vært et helhetlig og koherent styre for Forskningsrådet i sine fire år, sier han.

Men samtidig som tidligere styreleder Madsen peker på at styret mente det var for tidlig å konkludere med anbefalingene administrasjonen i Forskningsrådet hadde lagt fram i synteserapporten, meldte altså Røttingen at det var ulike interesser internt i styret som gjorde at man valgte å ikke ta stilling.

— Du peker på ulike interesser i styret. Hva slags interesser sikter du til?

— Styremedlemmene reflekterte at de i sitt daglige virke er ledere for universiteter, høgskoler og i instituttsektoren, og på en del av de problemstillingene som denne synteserapporten reiser, så er det klart at det innenfor de avgrensede budsjettrammene vil være ulike interesser og perspektiver på anbefalingene, sier Røttingen.

— Men er det ikke alltid sånn? Har dere da et vedtaksdyktig styre i andre saker om forskningspolitikk, når alle styremedlemmene er hentet utenfra og hvis de ikke kan gjøre vedtak fordi de har interesser?

— Min vurdering er at styrets rolle er å balansere interesser, og å ta vanskelige veivalg og vurderinger om dette. Her opplevde styret at prosessen med revidering av instituttpolitikken ikke var kommet langt nok. De så at rapporten fra Forskningsrådet var en god oppsummering av evalueringene som har vært og at rådet burde sende det over som et kunnskapsgrunnlag til departementet. Men styret ønsket på dette tidspunkt ikke å gå inn og ta beslutning om de anbefalingene Forskningsrådet legger opp til, svarer Røttingen.

— Relativt sjelden

Røttingen mener, tross at styret ikke ville stille seg bak den, at den 122 sider lange rapporten har tyngde.

— Har rapporten den legitimiteten den trenger, når styret ikke vil støtte den?

— Ja, rapporten som et kunnskapsgrunnlag for departementets arbeid har tung legitimitet, både med tanke på måten den er fremstilt på, høringsrunden som har vært med kommentarer og at den er lagt fram for departementet, sier Røttingen.

Han vedgår imidlertid at styrets behandling av saken var utenfor normalen.

— At styret valgte å ikke ta stilling er relativt sjeldent. Det er ikke den vanligste praksis, konstaterer direktøren, som ønsker en debatt om forholdet mellom styret og resten av organisasjonen velkommen.

— Det vil til enhver tid være en vurdering av hva organisasjonen leverer av rådgivning og anbefalinger direkte til departementene, og hva som skal styrebehandles i detalj. Hvor langt ned i enkelte rådgivningsprodukter skal styret gå? Jeg tenker at det er en diskusjon jeg ønsker å ha med det nye styret også, kanskje spesielt på de sakene der vi gir råd til departementene.

— Er det større behov for å ta en slik diskusjon nå?

— Nei, det opplever jeg ikke. Jeg har løftet dette som en problemstilling i det forrige styret også, rent prinsipielt, svarer Røttingen.

Står i fare for å bli en «konsensusmaskin»

En slik debatt mener han også er relevant med tanke på eksterne tilbakemeldinger om norsk forskning.

— Dette kan også sees i lys av hva OECDs gjennomgang av det norske forsknings- og innovasjonssystemet, der de påpekte at man står i fare for å bli en slags konsensusmaskin, gitt at man skal forene alle perspektiver og interesser før det legges fram. Jeg tenker at en del av arbeidsformen kan være at vi i større grad viser fram alternativer og ulike perspektiver i vår rådgivning, og viser at det rett og slett er behov for politiske avveininger. Det vil være interessant å drøfte med styret hvordan vi kan få frem råd, men også bredde i mulige løsninger til departementene.

— Var styret godt nok forberedt på hva de skulle ta stilling til i desember?

— Ja, det var de. Dette var oppe i styret i november, og da kom det litt overraskende på noen av styremedlemmene, men jeg opplever at det har vært en langsiktig og forutsigbar prosess når alle evalueringer av instituttarenaene er ferdig. I november bestemte styret at de også ville ha en rask høringsrunde blant universiteter, høgskoler, institutter og arbeidslivet, sier Røttingen.