Grunn til å smile: Statsråd Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen
Grunn til å smile: Statsråd Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen

Norske forskere henter inn rekordmye EU-penger. Nå kan de ende én milliard kroner over målet.

Forskning. Gjennom EUs Horisont-program, har norske aktører konkurrert til seg 8,3 milliarder kroner.

Publisert   Sist oppdatert

Gjennom EUs rammeprogram for forskning, Horisont 2020, kan norske forskere konkurrere om en enorm pott penger EU har satt av til forskningsprosjekter. Nå viser den siste oppdateringen av Norges deltakelse at forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler og andre forskningsvirksomheter har konkurrert til seg hele 8,3 milliarder siden programmet startet i 2018.

Det norske målet for perioden har vært å hente inn to prosent av midlene, og per nå ligger den norske «returandelen» på over dette — 2,22 prosent. Siden oktober har denne andelen vært på hele fire prosent, fremgår det av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Fakta

Horisont 2020

Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning, som strekker seg fra 2014 til 2020. Dette innebærer at EU deler ut en pott på 80 milliarder euro til forskning.

Norske forskere kan søke om midler fra potten. Målet til Norge er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs pott, havner tilbake i Norge.

I mars 2019 65 prosent av midlene fordelt.

Neste EU-program starter opp i 2021. Da vil potten øke ytterligere. En pott på 100 millioner er foreslått.

Departementet varslet for få dager siden at de forskningsinstituttene som deltar i de EU-finansierte forskningsprogrammene skal få økte bevilgninger.

Det betyr at det blir enda mer lukrativt for instituttene å søke EU-midlene. Ifølge pressemeldingen resulterer nå 15,6 prosent av alle norske søknader i penger fra Horisont-programmet.

Betyr én milliard mer hvis trykket holdes oppe

At Norge henter inn 2,22 prosent av forskningsmildene nå, og ikke bare 2 prosent slik målet har vært, høres kanskje ikke ut som den store forskjellen. Men på grunn av de store summene i EUs rammeprogram, utgjøre de 0,22 prosentene store summer for norske forskere, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, til Khrono.

— Det er absolutt godt nytt at vi er oppe i 2,22 prosent. Klarer vi å holde det trykket, betyr det i praksis én milliard mer til norske forskningsmiljøer. Det sier noe om hvor viktig det er at norske miljøer samarbeider internasjonalt. Så må det jobbes hardt for å holde den andelen oppe, sier Røttingen.

— Betyr det også at man bør stille seg enda høyere mål når EUs neste rammeprogram med enda mer penger starter opp?

— Ja, jeg har tatt til orde for at vi bør opp på 2,5 prosent. Så endrer det seg kanskje hvis Storbritannia går ut, men gitt dagens målinger bør vi opp mot det, svarer Røttingen.

Leverer på klimaforksning

Norge har i den siste utlysningsrunden hentet inn penger spesielt til forskning innen klima og miljø.

– At norske forskere vinner frem med sine klimaprosjekter i EU viser at de er i verdensklasse. Jeg er stolt og glad over at norske forsknings- og innovasjonsaktører hevder seg så bra i den europeiske konkurransen. Skal vi nå bærekraftsmålene er det viktig å bygge politiske beslutninger på forskningsbasert kunnskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i pressemeldingen.