Norske forskere henter inn rekordmye EU-penger. Nå kan de ende én milliard kroner over målet.
Forskning. Gjennom EUs Horisont-program, har norske aktører konkurrert til seg 8,3 milliarder kroner.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Gjennom EUs rammeprogram for forskning, Horisont 2020, kan norske forskere konkurrere om en enorm pott penger EU har satt av til forskningsprosjekter. Nå viser den siste oppdateringen av Norges deltakelse at forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler og andre forskningsvirksomheter har konkurrert til seg hele 8,3 milliarder siden programmet startet i 2018.
Det norske målet for perioden har vært å hente inn to prosent av midlene, og per nå ligger den norske «returandelen» på over dette — 2,22 prosent. Siden oktober har denne andelen vært på hele fire prosent, fremgår det av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Departementet varslet for få dager siden at de forskningsinstituttene som deltar i de EU-finansierte forskningsprogrammene skal få økte bevilgninger.
Det betyr at det blir enda mer lukrativt for instituttene å søke EU-midlene. Ifølge pressemeldingen resulterer nå 15,6 prosent av alle norske søknader i penger fra Horisont-programmet.
Betyr én milliard mer hvis trykket holdes oppe
At Norge henter inn 2,22 prosent av forskningsmildene nå, og ikke bare 2 prosent slik målet har vært, høres kanskje ikke ut som den store forskjellen. Men på grunn av de store summene i EUs rammeprogram, utgjøre de 0,22 prosentene store summer for norske forskere, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, til Khrono.
— Det er absolutt godt nytt at vi er oppe i 2,22 prosent. Klarer vi å holde det trykket, betyr det i praksis én milliard mer til norske forskningsmiljøer. Det sier noe om hvor viktig det er at norske miljøer samarbeider internasjonalt. Så må det jobbes hardt for å holde den andelen oppe, sier Røttingen.
— Betyr det også at man bør stille seg enda høyere mål når EUs neste rammeprogram med enda mer penger starter opp?
— Ja, jeg har tatt til orde for at vi bør opp på 2,5 prosent. Så endrer det seg kanskje hvis Storbritannia går ut, men gitt dagens målinger bør vi opp mot det, svarer Røttingen.
Leverer på klimaforksning
Norge har i den siste utlysningsrunden hentet inn penger spesielt til forskning innen klima og miljø.
– At norske forskere vinner frem med sine klimaprosjekter i EU viser at de er i verdensklasse. Jeg er stolt og glad over at norske forsknings- og innovasjonsaktører hevder seg så bra i den europeiske konkurransen. Skal vi nå bærekraftsmålene er det viktig å bygge politiske beslutninger på forskningsbasert kunnskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i pressemeldingen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!