Forskningsrådet purrer på mer åpen publisering

Landets universiteter og høgskoler får i disse dager brev fra Forskningsrådet der de blir bedt om å laste opp alle artikler som er publisert som følge av finansiering av Forskningsrådet, åpent tilgjengelig.

Regjeringen har som mål at resultatene av offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelige for alle. Åpen tilgang til vitenskapelige artikler (eng. «Open Access») innebærer at leseren får fri tilgang til artiklene via internett.

Det er også slik at Norges forskningsråd stiller som krav at alle fagfellevurderte artikler fra prosjekter som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet skal arkiveres i egnede, åpne digitale arkiv og gjøres tilgjengelig snarest mulig etter publisering.

En forventning over flere år

— At alt som finansieres av oss skal være åpent tilgjengelig har i og for seg vært en forventning til våre søkere over flere år, men vi har ikke vært tydelige nok på å følge det opp, sier adm. dir. John-Arne Røttingen i Forskningsrådet til Khrono.

Forskningsrådet har foretatt en gjennomgang av databasen CRIStin (Current Research Information System In Norway) som viser at dette i liten grad er fulgt opp i dag. Derfor sender Forskningsrådet nå ut brev til alle universiteter og høgskoler med følgende oppfordringer: 

• Forskningsrådet ber om at alle vitenskapelige artikler som er registrert med Forskningsrådets prosjektnummer i Cristin blir lastet opp i et åpent arkiv i løpet av de neste seks månedene.
• Fra og med 1. oktober blir det obligatorisk for alle prosjektansvarlige som er tilknyttet Cristin å bruke Forskningsrådets prosjektnummer når artikler registreres i databasen.

Grønn Open Access

Røttingen understreker overfor Khrono at det her er snakk om såkalt Grønn Open Access (Green Open Access) som betyr at forskningsresultater gjøres tilgjengelig på nett gjennom egenarkivering i åpne publiseringsarkiv.

Dette kan gjøres i institusjonelle arkiv ved forskerens egen institusjon, som DUO (UiO), Bora (UiB), Munin (UiT), ODA (HiOA), ect. Arkivering kan også gjøres i sentrale, fagspesifikke arkiv. Eksempler på store internasjonale fagarkiv er RePec (økonomifag), PubMed Central (medisin og livsvitenskap) eller ArXiv (fysikk, matematikk og andre realfag).

Grønn Open Access betyr at det er en godkjent versjon av en artikkel som gjøres tilgjengelig, vanligvis den siste manusversjon som forfatteren gir til forlaget for publisering, (såkalt «postprint-versjon»). 

Potensiale: 5.869 artikler

I forrige uke la Kunnskapsdepartementet fram sin Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017. Rapporten viser at det fortsatt er et stort potensial for å gjøre norske vitenskapelige artikler åpent tilgjengelige. I en tabell i rapporten går det fram at 5869 artikler fra 2016 kunne vært åpent tilgjengelige i postprint-versjon (se tabell under). De tre store universitetene NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er ansvarlig for hele 4.458 av disse.

(Tabell 3.5 fra Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017).

Forskningsdirektør Røttingen viser også til at Forskningsrådets pålegg som nå går ut også er i tråd med Brekke-utvalgets anbefalinger fra juni i fjor. Røttingen satt selv i dette utvalget som kom med anbefalinger til departementet om retningslinjer for åpen tilgang til forskning. 

Offentlig finansiert skal være åpent

Et nasjonalt vitenarkiv og en finansieringsordning som belønner publisering i åpne tidsskrift var blant de viktigste anbefalingene.

— Regjeringens mål er at forskning som er finansiert med offentlige penger, skal være åpent tilgjengelig for den samme offentligheten. Dette vil fremme både akademisk arbeid og bruken av forskning i samfunnet. Derfor har vi hatt store forventninger til utvalgets arbeid, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, den gangen.

Mens utvalget arbeidet med rapporten, vedtok EU full åpenhet innen 2020.

— EUs mål om full åpenhet innen 2020 er ambisiøse, og vi mener Norge må støtte opp under dette målet, sa utvalgsleder Torkel Brekke da han overleverte rapporten til kunnskapsministeren.

Mer oppmerksomhet

— Hvorfor går det så sakte med den åpne publiseringen? 

— Institusjonene har ikke nok oppmerksomhet på dette og de tekniske systemene kunne nok også vært bedre. Man kan sørge for at egenarkiveringen blir bedre med å bedre it-systemene, for eksempel kunne dette blitt gjort automatisk, eller man kunne fått en påminnelse når man oppdaterer listen sin over publikasjoner, sier Røttingen, og legger til:

— Det bør ikke være noe kontroversielt i dette i det hele tatt. 

Ifølge Brekkeutvalget er det viktig at toppledere i forskningsinstitusjonene engasjerer seg i arbeidet med Open Access.

HiOA best i landet

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, er en av disse. Rice har også vært styreleder i forskningsdatabasen CRISTin. Senest i forrige uke skrev han og direktør for bibliotek og læringssenter ved HiOA, Lars Egeland, en kronikk om Open Access, etter at det gjennom Tilstandsrapporten for høyere utdanning kom fram at HiOA er best i landet på åpen publisering., med UiT Norges arktiske universitet som en god nummer to. 

Ved UiT er 40 prosent åpent tilgjengelige enten i åpne tidsskrifter eller i åpne arkiver. Best i klassen, når vi ser på prosenter, er Høgskolen i Oslo og Akershus, der nesten 70 prosent av artiklene er åpent tilgjengelige, selv om antallet totalt er lavere enn hos universitetene.

— Norge har sluttet seg til EUs mål om at alle vitenskapelige artikler skal være tilgjengelig åpent innen 2020. Det er tre år til. Skal vi nå det målet, må det skuffes på mer kull, skriver Egeland og Rice (bildet).

De avslutter kronikken sin med: 

«Den åpenbare løsningen på dette er at det ikke er nok å registrere en vitenskapelig publikasjon, men at den også må lastes opp for tilgjengeliggjøring».

Og det er nettopp dette siste poenget her, som Forskningsrådet nå purrer landets høgskoler og universiteter på: 

At alle vitenskapelige artikler som er registrert med Forskningsrådets prosjektnummer i Cristin blir lastet opp i et åpent arkiv i løpet av de neste seks månedene. 

Forskningsrådet vil også følge opp arkivering og åpen tilgang i instituttsektoren og ved helseforetakene.

Les også: 

• Stagnasjon for open access
• Three reasons why open access was not disruptive