Mener EU-midler løser samfunnsproblemer

Forskningsmidlene som norske forskere har hentet til Norge de siste årene har gitt løsninger på samfunnsproblemer blant annet innen helse, transport, fornybar energi og mattrygghet, ifølge Forskningsrådet, som sammen med Universitetet i Agder inviterer til debatt i Arendal med tittelen «Hvorfor EU-midler gjør Norge til et bedre samfunn».

39 eller 5,4 milliarder?

I invitasjonen står det at norsk deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram har tilført en verdi til Norge på hele 39 milliarder kroner siden 2013.

Men tallene til Forskningsrådet viser at norske aktører så langt, fra 2014 til og med mars 2018, har konkurrert seg til cirka 5,4 milliarder kroner. Det er den samlede EU-finansieringen av prosjekter der norske forskere er blant deltakerne, som er på cirka 39 milliarder kroner.

— Det betyr vel ikke at verdier på 39 milliarder har havnet i Norge, er det ikke heller 5,4 milliarder?

— Verdien av norsk deltakelse er mye større enn de 5,4 milliardene. Det er ikke bare pengene vi henter hjem som er viktige for Norges deltakelse i Horisont 2020, Norske forskere, bedrifter, og offentlige virksomheter får i disse prosjektene delta i de fremste forskningsnettverkene, og de får tilgang til fremragende kunnskap, infrastruktur og markeder, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet, i det kinosalen i Arendal er i ferd med å tømmes etter arrangementet «Omstilling: Norge i grønt, hvitt og blått» tirsdag ettermiddag.

Han sier at verdien både ligger i konkret nytte for det norske samfunnet, men også i at norske forskere og fagmiljøer får jobbe sammen med miljøer i andre land, og får tilgang til ny kunnskap, infrastruktur og teknolog.

— Vi bruker EU-systemet til å pushe norske forskere til å bli konkurransedyktige. Mye av verdien ligger i at man får relasjoner og tilgang til markeder internasjonalt, sier han.

• Les også: Bergen passerte Oslo på mest EU-midler

Debatterer nytten

I Arendal torsdag skal det legges fram fire eksempler, som skal vise at det norske samfunnet faktisk får noe konkret ut av EU-midlene. Politikere, forskningsledere og næringsliv skal så debattere hvordan Norge kan få enda mer samfunnsnytte av disse forsknings- og innovasjonsprosjektene.

Statssekretær Rebecca Borsch i Kunnskapsdepartementet, Arbeiderpartiets Nina Sandberg, regionsdirektør Tord Lien i NHO Trøndelag og NTNU-rektor Gunnar Bovim deltar i debatten sammen med John-Arne Røttingen.

Viser fram eksempler

De fire eksemplene som legges fram er:

• Prosjektet «SafeconsumE» som skal bidra til å redusere risikoen for matbårne sykdommer hjemme på kjøkkenet. Her er forskningsinstituttet Nofima den norske partneren. Forskerne skal kartlegge matlagingsvanene til forbrukere i 10 europeiske land og koble informasjonen med risikoanalyse. Målet er å gjøre det enklere for folk å gjøre ting riktig på kjøkkenet
• Kristiansand kommune og Universitetet i Agder er med i et stort EU-prosjekt som skal gjøre byene i stand til å takle katastrofer og skal fortelle hvordan de vil forberede en hel by på naturkatastrofer og terrorhandlinger.
• «Negotiate» er et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa. Her skal den norske koordinatoren, OsloMet, fortelle hvordan man kan få unge som faller ut av arbeidslivet tilbake på jobb.
• I det siste eksemplet er det Sintef energi som skal fortelle hvordan man kan redusere energibruken i supermarkeder, også et prosjekt som har fått EU-midler.

Mest på samfunnsutfordringer

I alt har norske forskere hentet inn 2,04 prosent av EUs 8. rammeprogram, Horisont 2020, den såkalte returandelen.

Mens Horisont 2020 har tre hovedpilarer; fremragende forskning, konkurransedyktig næringsliv og somfunnsutfordingene, er det særlig innen feltet samfunnsutfordringer at norske forskere har gjort seg gjeldende.

55 prosent av midlene norske aktører har konkurrert seg til kommer innenfor pilaren samfunnsutfordringer, viser en oversikt fra Forskningsrådet.

— Vi ser at antall prosjekter som får tilslag ikke øker, men størrelsen på de prosjektene som får tilslag samlet sett er større nå enn tidligere. Det ser ut til at de norske søkerne har knekt koden, og vi er inne i en god flytsone nå, sier Røttingen ifølge Forskningsrådets nettsider.

— Likevel må vi understreke at dette bildet vil kunne svinge framover, og det at vi nå for første gang oppnår målet om 2 prosent samlet, er knyttet til at vi har gjort det særlig bra og fått en retur på rundt 3 prosent av bevilgningene i de to siste periodene, sier han.

Til Khrono sier han at målet er høyere for neste rammeprogram, det niende rammeprogrammet, FP9.

— Da er målet å komme opp i en returandel på 2,5 prosent, sier han.

Synes det er nyttig å delta

Nina Sandberg er ansvarlig for forskning og høyere utdanning i Arbeiderpartiet og deltar i debatten i Arendal.

— Er du enig i at EU-midlene nå har begynt å vise virkelig samfunnsnytte, slik Forskningsrådet sier?

— Ja, vi synes jo det er veldig nyttig å delta i EUs forskningsprogram og ønsker å opprettholde norsk innsats. Dette blir minst like nyttig og viktig framover, sier Sandberg.

—Jeg er derfor bekymret over at flere EU-land bruker mindre på forskning, mens land i Asia øker, og synes statsråden bør mer på banen for å motarbeide at ikke-medlemmer holdes utenfor. Dette har også EU-kommisjonen signalisert tidligere i sommer. Her bør statsråden vise hva hun har gjort, sier Sandberg videre.