­Forsknings­instituttene forventer aktivitet som før

— Vi er opptatt av at det ikke skapes usikkerhet om kontraktsforhandlinger, utlysninger og gjennomføring av eksisterende prosjekter. De samfunnsutfordringene som forskningen skal løse eksisterer fortsatt. De tar ikke pause. Jeg har tillit til at interimstyret griper fatt i dette. Men bare det at det etableres et interimsstyre vil uvegerlig skape usikkerhet, sier administrerende direktør Lars Holden i Norsk Regnesentral.

les også

«Komplett katastrofe for det norske folk»

Kastet styret

Holden uttaler seg som styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) i forbindelse med at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har kastet styret i Norges forskningsråd.

I Støre-regjeringens plattform fra Hurdal understrekes nettopp forskningsinstituttenes rolle:

«Regjeringa vil styrkje norsk forsking, både i offentleg regi og i næringslivet, og prioritere eit løft for forsking på klima og omstilling. Forskingsinstitutta speler ei sentral rolle. »

Statsråd Ola Borten Moe sier i en pressemelding at «de økonomiske problemene ligger an til å vokse betydelig hvis vi ikke gjør noe nå. Det er lovet bort mer penger enn Forskningsrådet har fremover, og det må vi rydde opp i. »

Statsråden har satt inn et interimstyre på fem personer i stedet for de 12 tidligere styrerepresentantene.

Administrerende direktør Kristin Halvorsen i forskningsinstituttet Cicero er ny styreleder.

Ikke enig

Lars Holden er ikke nødvendigvis med på argumentasjonen fra statsråden.

— Man skal være ytterst forsiktig med å dra slike resonnementer. Forskningsrådet har med politisk godkjenning startet opp alle langsiktige bevilgninger som sentrene våre, og det kreves en utrolig ryddighet for å føre en diskusjon om langsiktige forpliktelser i bevilgninger. Jeg følger ikke nødvendigvis den kritikken som ligger her, sier Holden.

— Ser du likevel for deg at det blir en reduksjon i nye prosjekter for å få kontroll på økonomien i Forskningsrådet?

— Jeg forventer at aktiviteten vil fortsette som før. Så er det en politisk oppgave å gi den forutsigbarheten som er nødvendig for å gjøre det, sier Holden.

les også

Kraftige reaksjoner mot statsråd Borten Moe

EU-bråstopp

Han er for øyeblikket mest opptatt av pengene som skal stimulere forskningsinstituttenes initiativ til å søke penger fra EU-midler.

— Der er nesten hele årets bevilgning brukt opp i fjor, og vi trenger en bevilgning nå. Den kommer som følge av økte rammer i EU og at instituttene har overoppfylt målsetningen om norsk retur. Dersom ikke den kommer, må instituttene veldig brått trappe ned sin aktivitet overfor EU, med alle konsekvenser det har. Og Norge er svært lite tjent med å ikke å bli sett på som en langsiktig aktør i EUs forskningsprogram, sier Holden.

Han mener også det er akutt å løse utbyggingen av Ocean Space Center.

— Det er likevel et skremmeskudd inn i sektoren. Hva slags signal gir dette?

— Jeg ser dette som et initiativ for å ha politisk kontroll og budsjettkontroll. Slik jeg forstår det er det ikke snakk om endrede totalrammer. Spørsmålet er hvilken konsekvens dette får, sier Holden.

les også

Dette er det nye styret i Forskningsrådet

Dobbelbooking rasjonelt

Han mener det handler til en viss grad om et dobbeltbookings-problem.

— Mange forskningsprosjekter blir forsinket. Da må Forskningsrådet, som enhver rasjonell aktør, drive en viss dobbeltbooking for at pengene skal blir satt i arbeid. Så er det et økonomirammeverk og en politisk kontroll som må ligge på dette. Og det er først og fremst på disse punktene det er uenighet, sier Lars Holden.

— Men følgen kan bli at det startes færre nye prosjekter de kommende årene?

— Det er den usikkerheten dette initiativet har medført. Det synes jeg ville være veldig synd. Men jeg håper denne usikkerheten kan landes uten at det går ut over aktivitetsnivået når det gjelder nye utlysninger, sier Lars Holden.

Han viser også til at det ble satt i gang økt aktivitet under pandemien.

— Jeg er fullt innforstått med at ekstra aktivitet som ble satt i gang for å redusere overføringene og de ekstra pandemitiltakene ikke vil være varige. Men det må finnes en måte å håndtere dette på som ikke fører til kutt i aktiviteten de nærmeste årene, sier Lars Holden.