Ny lov om forskningsetikk utsatt til høsten

Torsdag 28. april sendte departementet brev til Stortinget om at lovproposisjonen vil bli lagt fram for Stortinget i september, og ikke i mai, som tidligere varslet.

Høringsfristen var 31. oktober 2015, og rundt 50 høringsinstanser svarte innen fristen.

Slaktet lovutkastet

De som jobber mest med forskningsetikk i Norge slaktet departementets forslag til nye lovformuleringer i sin høringsuttalelse.

De forskningsetiske komiteene skrev at lovutkastet er preget av hastverksarbeid og at utkastet er uklart, mangelfullt og misvisende, og er bekymret for innholdet.

I et intervju med Khrono ved juletider uttrykte Hvinden blant annet de er bekymret for at hvis loven blir vedtatt slik regjeringen foreslår vil forskningsetikk bli innsnevret til i stor grad å handle om juks eller ikke juks, mens Hvinden trekker fram overfor Khrono at saker om påstått juks bare berører en liten andel av mange vanskelige forskningsetiske dilemmaer forskerne skal og må håndtere.

Og han gjentok det samme under sin presentasjon onsdag.

— Det er selvsagt utrolig viktig at forskningsjuks blir avslørt, men vår erfaring tilsier at antallet saker om påstått juks er lite i forhold til andre saker vi mottar med vanskelige forskningsetiske dilemmaer, sier Hvinden.

Fra grove brudd til daglig bevisstgjøring

Göran Collste, professor i tillämpad etik, Linköpings universitet (bildet under), avsluttet framleggingen på HiOA onsdag med et lengre foredrag rundt forskningsetiske dilemmaer. Han ga mye ros til de nye norske retningslinjene, og poengterte at de på mange punkter var meget langt framme internasjonalt.

Collste snakket også om at det er de store juksesakene som får oppmerksomhet og skaper overskrifter, og at det selvsagt er helt forferdelig når slike saker som med Paolo Macchiarini og hans strupetransplantasjoner på Karolinska Institutet i Sverige dukker opp (bildet over). Operasjonene ble framstilt som en stor suksess, inntil det viste seg at to av tre av hans pasienter døde. I tillegg viste det seg at det var flere utfordringer med forskningsarbeidet til Macchiarini. Men saken stoppet ikke der. Karolinska Institutet prøvde å dysse ned saken, og frikjente først Macchiarini for anklagene om juks. I etterkant har rektor måttet gå og alle styremedlemmer er skiftet ut. 

Men også Collste var opptatt av at disse juksesakene utgjør en svært liten del av de dilemmaer og spørsmål forskere daglig må vurdere og besvare og løse på en best mulig måte.

— Positivt forankret

(Panel onsdag 27. april om forskningsetikk (fra venstre): Göran Collste, professor i tillämpad etik, Linköpings universitet, Øyvind Mikkelsen, leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT), Ann-Helén Bay, dekan ved Fakultet for samfunnskunnskap, Høgskolen i Oslo og Akershus, Bjørn Hvinden og Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen. Morten Irgens, prorektor for forskning på HiOA åpnet seminaret, og sekretariatsleder Helene Ingierd (til høyre) ledet seminaret.)

— Retningslinjene er forankret i lovverket, men skiller seg ved at de er positivt fundert. Disse retningslinjer er lagd for å sikre kvalitet, og innebærer ingen sanksjoner, sa Øyvind Mikkelsen, leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Rektor ved Universitet i Bergen Dag Rune Olsen var opptatt av at det viktigste arbeidet med retningslinjene nå gjenstår, nemlig å få dem distribuert og diskutert og ikke minst forankret hos forskere i alle aldre.

Oppdragsforskere litt foran?

— Vi har et stykke vei å gå på dette området, sa Olsen.

Han trakk avslutningsvis også fram at kanskje har det blitt sånn at de som driver med oppdragsforskning har kommet et skritt lenger fram enn andre forskningsmiljø.

— Det var ganske mye som ikke var bra på dette feltet, inntil Tora Aasland nedfelte at vi skulle ha ordentlige kontrakter, trakk Olsen fram.

— Kontraktene har skjerpet både forskerne og oppdragsgiverne på åpenhet og tydelighet på etikk. Det kan hende at forskere i andre miljøer har noe å lære og hente her, sier Olsen.

— Publiseringspress kan være uheldig

Bjørn Hvinden (bildet under) trakk fram at de store utfordringene for forskerne ikke ligger i de få store juksesakene, men i deres daglige arbeid. Hvinden er leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og direktør på NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han uttrykte bekymring for det større og større presset forskerne opplever på publisering.

— Vi ser et voksende press for å få forskningsmidler, for å bli publisert, og at forskerne skaffer seg selv og egen institusjon heder og ros. Dette kan i verste fall bidrar til fusk, at man fabrikkerer data og tar snarveier.

Hvinden trakk fram at for samfunnsforskere er kanskje særlige spørsmål rundt samtykke og respekt for folks integritet og ikke minst forståelse for hva disse spørsmålene innebærer i egen forskning, arenaer der bevisstheten hos forskerne kan økes betraktelig.

— Det er på disse arenaene de viktigste forskningsetiske dilemmaene ligger, sa Hvinden.

Fritt fram å hente info fra nettet?

— Vi har eksempler på at forskere tror at de nærmest fritt fram kan bruke funn de gjør på internett. De glemmer at bak funnene kan det være svært sårbare mennesker som kan bli identifisert gjennom bruk av informasjonen man har funnet fram.

Hvinden nevnte også aktuelle situasjoner om forskning på barn generelt og eksempelvis barn og unge på asylmottak.

— Et annet område er antiterror-forskning som vi ser en økende interesse for. Skal vi forskere dele informasjon med etterretningstjeneste og sikkerhetstjenesten, og eventuelt på hvilken måte, spør Hvinden. 

Mer ansvar på institusjonene

Dekan på Fakultet for samfunnsfag (SAM) på HiOA, Ann-Helen Bay, trakk i sitt innlegg i særlig grad fram at de nye retningslinjene i større grad betoner institusjonenes eget ansvar.

— Det er viktig at institusjonene tydeliggjør sine roller og sitt ansvar for forskningsetikk på alle nivå.

Hun trakk fram at det er viktig at gode rutiner for finansiering, administrasjon og styring sikrer at forskningen skjer i samsvar med forskningsetiske normer og retningslinjer.

— Like viktig, men mer krevende institusjonelt er å sikre at utøverne av forskning tar retningslinjene i bruk.

Bay minnet om at det er viktig at erfarne forskere sørger for at studenter og ikke minst doktorgradsstudenter innprentes de kompromissløse kravene som ligger i å forske forskningsetisk.

— Her tror jeg mange institusjoner kan bli bedre, sa Bay.

Se også: Les hele innlegget til dekan Ann-Helen Bay her.