Gunnar Bovim uttrykker stor glede og stolthet over hva hans ansatte oppnår i <span class="caps">EU</span>-systemet. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Gunnar Bovim uttrykker stor glede og stolthet over hva hans ansatte oppnår i EU-systemet. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

NTNU best i klassen på EU-støtte

Rektor Gunnar Bovim er både stolt og fornøyd over å være best blant universitetene på å få tilslag på EU-støtte gjennom Horisont 2020. HiOA er fornøyd med å ligge foran de nye universitetene.

Publisert   Sist oppdatert

SINTEF fikk tilslag på 32 prosjekter og 168 millioner og er ifølge Forskningsbarometeret 2016 best på en liste over tilslag på EU-støtte der både institusjoner, institutter, private og offentlig aktører er med.

NTNU i Trondheim fikk tilslag på 40 prosjekter og en støtte på 162 millioner og er dermed et hestehode foran sine kolleger i sør og vest, henholdsvis Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Og det er rektor Gunnar Bovim særdeles fornøyd med.

— Dette gleder et rektorhjerte enormt. Jeg vet hvilken gedigen innsats som ligger til grunn. Det gjelder dekaner og instituttledere som legger til rette for deltakelse i Horisont 2020, men først og fremst gjelder det innsatsen til våre vitenskapelig ansatte, skriver han i sin blogg.

Eneste høgskole topp 20

Gledelig for Høgskolen i Oslo og Akershus er at de er på en respektabel 16 plass på lista, av 184 registrerte aktører. HiOA har fem universitet foran seg. I tillegg til de tre tidligere nevnte ligger også Universitet i Tromsø og NMBU i Ås foran høgskolen.

Rektor Curt Rice (bildet under) er veldig fornøyd med at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) plasserer seg der oppe sammen med breddeuniversitetene og NMBU, og altså foran de såkalte nye universitetene, Nordland, Stavanger og Agder.

— Jeg er stolt av prestasjonen fra HiOA her, sier Rice og legger raskt til:

Dette gleder et rektorhjerte enormt. Jeg vet hvilken gedigen innsats som ligger til grunn.

Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Det er bare ikke sånn at universitetene kommer først og høgskolene kommer etter. Vi er der i front allerede.

Curt Rice
Rektor, HiOA

— Dette viser igjen at det er vanskelig å finne forskjell mellom høgskoler og universiteter. Det er bare ikke sånn at universitetene kommer først og høgskolene kommer etter. Vi er der i front allerede. Dette var noe av det første han informerte høgskolestyret om under dagens samling til seminar og møte på Campus Kjeller.

Ser på ståa for Norge

Forskningsbarometeret presenterer hvert år indikatorer for situasjonen for norsk forskning sammenlignet med andre EU-land, OECD-land og nordiske naboer.

Indikatorene som er med er: Investeringer, mennesker, samarbeid, områder, resultater og trender.

I tillegg overvåker man også den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Hvert år velges også ut et særskilt tema som omtales mer grundig. 

Særlig lavt på FoU i næringslivet

Som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er de samlede investeringene i forskning og utviklingsarbeid (FoU) lavere i Norge enn gjennomsnittet i EU og OECD, og klart lavest av landene, heter det i Forskningsbarometeret for 2016.

Når man måler med tanke på innbyggertall og beregnet i en felles valuta justert for forskjeller i det generelle prisnivået, er investeringene i Norge høyere enn gjennomsnittet i EU og OECD, men en god del lavere enn i de andre nordiske landene.

I barometeret blir det trukket fram at det særlig er investeringene i FoU i næringslivet som er lavere i Norge. I 2014 ble det utført FoU i offentlig sektor og universitets- og høyskolesektoren tilsvarende 0,8 prosent av BNP, noe som er over gjennomsnittet i OECD og EU på rundt 0,7 prosent av BNP, men lavere enn i Sverige og Danmark på henholdsvis 0,9 og 1,0 prosent av BNP.

I foretakssektoren ble det utført FoU i Norge tilsvarende 0,8 prosent av BNP, en andel som er under halvparten så stor som i de andre nordiske landene.

184 aktører registrert i Horisont 2020

Til sammen 184 norske aktører er registrert i prosjekter i Horisont 2020 så langt. SINTEF er den største norske aktøren. De tre største universitetene er også store deltakere, med NTNU noe foran Universitetet i Oslo.

Til sammen har SINTEF-instituttene og de tre største universitetene mottatt 45 prosent av EU-støtten til norske aktører.

NTNU-rektor Gunnar Bovim (bildet over) skriver om resultatet i sin blogg:

«Deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon krever mye av den enkelte forsker og av forskergruppene. Jeg vet at bak hver deltakelse i Horisont 2020 ligger det år med iherdig og langsiktig nettverksbygging, det ligger lange dager, uker og måneder med søknadsutforming, og først når prosjektet er innvilget starter den egentlige jobben.»

— Forskningsbarometeret gir et øyeblikksbilde. Resultatene vil variere fra år til år, det er ingen selvfølge at NTNU vil ligge på topp i neste runde, skriver Bovim og legger til:

— Men det er ikke tilfeldig at NTNU har oppnådd de resultatene vi har gjort. Det er fordi NTNU har meget gode forskere og forskergrupper som legger ned en betydelig innsats mot deltakelse i Horisont 2020.

Fornøyd prorektor for forskning på HiOA

Morten Irgens (bildet under), prorektor for forskning på HiOA er også godt fornøyd.

— HiOA er i sterk utvikling på alle områder, også innen FoU.  Det er et stort driv i fagmiljøene og et systematisk arbeid fra rektoratet og fakultetene for å utvikle institusjonens evne til å skaffe eksterne internasjonale prosjekter, forteller Irgens til Khrono. 

Han trekker fram at integreringen av forskningsinstituttene i Senter for velferds- og arbeidsliv, (SVA) har bidratt sterkt til utviklingen.

— Det interessante er at mange store prosjekter som institusjonen nå hanker inn er i samarbeid mellom fagmiljøene i fakultetene og fagmiljøene i forskningssentrene.  Og grunnen er at nå kan HiOA sette sammen sterkere prosjekter på svært spennende og viktige områder.  Dette er bare begynnelsen, sier Irgens.