I Europa er den gjennomsnittlige arbeidstiden for forskere 50 timer i uka. Dette er den laveste i verden. 63 timer er gjennomsnittet i <span class="caps">USA</span> og Sør-Amerika. Foto: HiOA
I Europa er den gjennomsnittlige arbeidstiden for forskere 50 timer i uka. Dette er den laveste i verden. 63 timer er gjennomsnittet i USA og Sør-Amerika. Foto: HiOA

Unge forskere - globale bekymringer

Unge forskere holder ut med kjedelig papirarbeid, urettferdige rekrutteringsprosesser og årevis med usikkerhet, fordi de trives med uavhengigheten, fleksibiliteten og kreativiteten i jobben.

Publisert   Sist oppdatert

– Yngre forskere er ofte lidenskapelige, kreative og energiske. Vi ville finne ut enda mer om hvordan institusjonene best kan ta vare på kvalitetene de har, sier Catherine Beaudry fra Global Young Academy.

Sammen med Irene Friesenhahn har hun undersøkt forskeres rammebetingelser verden over. Resultatene er publisert i rapporten «The Global State of Young Scientists».

LES OGSÅ: Hele rapporten The Global State of Young Scientists.

Svarene de 650 forskerne ga var som forventet svært mangefasetterte. Noen forskere oppga mangel på ytringsfrihet og et ustabilt strømnett som klare utfordringer. Andre mente mangel på fast ansettelse på sikt ville forårsake et brudd med akademia.

Noen utfordringer var likevel felles, uavhengig av hvilket land forskeren arbeider i:

For å være ærlig, og dette er veldig lite intellektuelt, men jeg liker fleksitid.

Serbisk postdoctor i humaniora

Frykt for framtiden

Med en trygg jobb slipper man å bruke tid og krefter på å bekymre seg. Ingen tid blir brukt på å lete etter nye jobber. Og gullet, de gode ideene, trenger man ikke holde for seg selv.

Usikkerhet om framtidig inntekt og stilling er mest utbredt i Europa: 39 prosent av de spurte europeerne svarte at de forventer å få en fast jobb innen akademia. I Afrika er tallet 71 prosent. 

Kun 15 prosent av asiatene sier de opplever mangel på trygge jobber som tyngende.

Mangel på åpenhet og rettferdighet i rekrutteringsprosessene er oppgitt som en opplevd hindring for karriereutviklingen.

Balanse mellom arbeidsliv og privatliv

Nok fritid, en lønn til å leve av og et familievennlig arbeidsmiljø er betingelser mange oppgir som nødvendige for at de skal kunne være gode forskere. Mange unge forskere tar på seg en ekstrem arbeidsmengde i håp om at det skal åpne karrieren deres. Dette oppgir mange som en byrde som fratar dem både originalitet og inspirasjon.

I Europa er den gjennomsnittlige arbeidstiden 50 timer i uka. Dette er den laveste i verden. 63 timer er gjennomsnittet i USA og Sør-Amerika. 

Liten tid til konsentrert forskning

«La forskerne forske. Fri meg fra administrative oppgaver og irrelevante distraksjoner», svarte en av de spurte.

De fleste som deltok i undersøkelsen ønsket å bruke mindre tid på administrasjon. De fleste ville redusere tiden brukt på undervisning, men bare litt. De ønsket å bruke noe mer tid på veiledning. Mest av alt ønsket de å forske mer.

Veiledning, finansiering og støtte

​​83 prosent av de spurte svarte at usikkerhet om prosjektmidler oppleves som en stor bekymring.

Respondentene oppgir også at de ikke kan forske ved hjelp av pengestøtte alene: De trenger råd og hjelp veiledning fra en mentor.

Unge forskere rapporterer at de føler seg i lite stand til å imøtekomme pliktene og ansvaret de får i en fast stilling. De trenger derfor både praksis, kunnskaper og erfaringer som gjør dem både mer konkurransedyktige på arbeidsmarkedet og mer attraktive også utenfor akademia.

Noen mener de forsker best når de er omgitt av de lyseste hodene:
«Jeg jobber best når jeg har stjerneforskere rundt meg. Alle kan ikke regne med å ha sitt arbeidssted på et fremragende universitet, men alle bør i en periode oppsøke store universiteter», svarer en av respondentene.

Diskriminering

38 prosent av de spurte kvinnene har barn, mot 68,4 prosent av mennene.

«Du er absolutt likestilt ved universitetet, fram til du får barn»,svarer en australsk respondent. Kvinner med barn opplever seg selv som de mest immobile. De tar heller da flere timer med undervisning, noe som ikke gir like stor karrieremessig uttelling som konferansedeltagelser, feltarbeid og forskningsopphold.

Mobilitet kan også bli brukt mot deg, sier en av respondentene:
«Vi kvinner reiser rundt og prøver å innfri kravet om mobilitet og erfaring fra utlandet. Da har vi plutselig vært under den nasjonale radaren og opplever at det er vanskelig å komme inn i forskningsfronten nasjonalt igjen».

Derfor vil de bli

Så hvorfor har de unge forskerne da bestemt seg for å utholde det de opplever som kjedelig papirarbeid, urimelige rekrutteringsprosesser og årevis med usikkerhet? Fordi de trives med uavhengigheten, fleksibiliteten og kreativiteten, er svaret fra de spurte. Å bidra til kunnskapsutviklingen, og å gjøre noe godt for menneskeheten, får mange til å holde ved en akademisk karriere. I utviklingsland er også muligheten til å yte noe for utviklingen av eget land, og gjøre livet bedre for medborgerne, en motivasjon til å forbli på universitetet. Å arbeide i et intellektuelt stimulerende miljø er også en positiv faktor.

Eller som en serbisk post-doktor i humaniora sier det:

«For å være ærlig, og dette er veldig lite intellektuelt, men jeg liker fleksitid. For meg er den fleksible arbeidstiden og kreativiteten viktig. Jeg opplever at det er kreativitet rundt meg, og at det ikke er kjedelig. Jeg kjeder meg veldig lett».