Professor på poengtoppen

1. april kom de nye tallene for publiseringer i 2013. Khrono presenterte i forrige uke listen over hvem som hadde publisert flest artikler som ga publikasjonspoeng i 2013. Vi publiserte også gjennomsnittet i publiseringspoeng per fakultet og institutt på Høgskolen i Oslo og Akershus.

LES OGSÅ: Professor i fysioterapi publiserte mest på høgskolen

På toppen av denne listen over tilsatte med flest bidrag som ga publikasjonspoeng i 2013 ligger professor i fysioterapi, Astrid Bergland, med hele 12 tellende resultater. Når vi ser på listen over hvor mange poeng publiseringene ga, ligger den samme Bergland på femteplass.

Prorektor for forskning, Frode Eika Sandnes, peker på at listene over hvem som har flest tellende publikasjoner og hvem som utløste flest publikasjonspoeng er helt forskjellige.

— Jeg mener rangeringslistene kan inspirere og motivere, men de bør også tas med en klype salt. Antall publikasjoner blir et slags mål på produktivitet, men sier lite om kvalitet, sier Sandnes.

Kritisk til listene

Professor Anders Breidlid ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning på LUI, fikk aller flest poeng i 2013, men han er ikke glad i denne typen lister.

— Jeg er i prinsippet kritisk til tellekantsystemet, og det er ofte ganske tilfeldig om en publisering blir plassert på nivå 1 eller 2. Å skrive forskningsartikler og bøker foregår som regel over flere år, og derfor gir en liste over antall poeng i et bestemt år liten mening. Neste år kommer jeg helt sikkert ikke så høyt, sier Breidlid.

En viktig del av forklaringen på at Breidlid har klart flest publikasjonspoeng på HiOA i 2013, er den vitenskapelige monografien «Education, Indigenous Knowledges and Development in the Global South. Contesting Knowledges for a Sustainable Future», som er på nivå 2.

— Jeg jobbet med denne i et par år, men den ble publisert i 2013, og derfor kommer poengene dette året, sier Breidlid.

— Hva synes du om at du topper listen over publikasjonspoeng ved HiOA for 2013?

— Det er fint å ha fått uttelling. Jeg er ganske fornøyd med boken jeg ga ut, men om jeg er på topp på listen, eller ikke, er ikke så viktig. Det viktigste er at kvaliteten på det som skrives er god, og at det jeg skriver kan være til nytte for andre, både studenter, forskere, det sivile samfunn og myndighetene, ikke minst i det globale sør, sier han.

Fakultet i vekst

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) er fakultetet som hadde størst vekst i publikasjonspoeng ifjor. På listen over de som sto for flest poeng i 2013 var det hele fem forskere fra dette fakultetet.

— Topp-listene basert på henholdsvis antall publikasjoner og antall publikasjonspoeng viser veldig tydelig hvor avhengig/sårbar en rangeringsliste er av kriteriene som brukes, sier prorektor for forskning, Frode Eika Sandnes (bildet over).

Sandnes bemerker også at antall publikasjonspoeng innbefatter mye på en gang. Han trekker fram Anders Breidlids innsats som er belønnet med et imponerende antall publikasjonspoeng, selv om han ikke har så mange publikasjoner. 

— Antall publikasjonspoeng straffer derimot de som driver utstrakt internasjonalt samarbeid og sampublisering. Det er synd, fordi jeg mener forskere og deres forskning blir bedre igjennom internasjonalt samarbeid og sampublisering, understreker prorektor.

Ikke for telling på individnivå

Tellekantsystemet ble ikke designet for bruk på individnivå, det er ment til å brukes på aggregert, altså institusjonelt nivå. Dette kom også fram da ordningen med bruk av tellekantsystemet ble oppsummert av en dansk rapport tidligere i vinter.

LES OGSÅ: Vekst på 90 prosent i norsk publisering av forskning

Prorektor Frode Eika Sandnes mener derfor det er problematisk å lage rangeringslister ut ifra disse.

— Det er kanskje årsaken til at jeg ikke har funnet mange slike rankinglister ved andre institusjoner, spør han.

Sandnes trekker også fram at forskjellige fagområder har helt forskjellige publiseringsmønstre.

— Det gir derfor lite mening å sammenlikne på tvers av fag med så enkle metrikker. Noen fagområder publiserer få og lange artikler sjelden, andre fagområder publiserer mange korte artikler ofte. Det sier seg selv at det ikke gir mening å sammenlikne antall, sier Sandnes og avslutter med en liten oppfordring:

— Det kunne vært artig å fått opp en topp 10 liste over hvilke HiOA-forskere som siteres mest.

Stor produksjon

Monografien som bidro til at professor Anders Breidlid fikk flest publikasjonspoeng ifjor kom ut på det anerkjente akademiske forlaget Routledge. Boka er både en teoretisk innføring i utdannings- og utviklingsdebatten, samt har casestudier fra Sør-Afrika, Sør-Sudan, Sudan, Cuba og Chile. Den er meget kritisk til hvordan det vestlige utdanningssystemet blir påtvunget innbyggerne i det globale sør.

— All forskning viser nemlig at elevene  i det globale sør gjør det dårlig når de må tilpasse seg et vestlig system. Resultatene ville blitt langt bedre hvis skolesystemet også baserte seg på lokalkunnskap som produseres der folk bor. I så tilfelle er erfaringene fra New Zealand og visse land i Latin Amerika interessante, sier han.

Boka tar samtidig et oppgjør med vestlig kunnskapsproduksjon med påfølgende økologisk krise og global oppvarming. Den analyserer alternativ kunnskapsproduksjon basert på lokal eller stedegen kunnskap som et supplement til vestlig kunnskap.

Breidlid har også jobbet mye med Sør-Sudan, og publiserte i 2013 en artikkel om kvinners utdanning og identitetsbygging i den nye staten sammen med sin kone Halldis Breidlid, som er førstelektor ved Institutt for grunnskole og faglærerutdanning på HiOA. Han skrev også en artikkel i 2013 om universitetssamarbeid mellom Nord og Sør basert på erfaringer fra universitetssamarbeid med Sudan, Sør-Sudan, Zambia og Sør-Afrika.