En ny rapport fra Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker viser at universitetene kan gjøre mer for å sørge for at fattige mennesker får bedre tilgang til medisiner. Foto: Changemaker
En ny rapport fra Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker viser at universitetene kan gjøre mer for å sørge for at fattige mennesker får bedre tilgang til medisiner. Foto: Changemaker

NTNU dårligst på å gi fattige medisiner

NTNU er dårligere enn universitetene i Oslo og Bergen til å sørge for at medisinsk forskning kommer fattige til gode, viser ny rapport. Nå vil NTNU lage nye retningslinjer.

Publisert   Sist oppdatert

Hvert tredje menneske i verden mangler i dag tilgang på nødvendige medisiner. Gjennom etisk lisensiering kan norske universiteter sørge for at medisinsk forskning også kommer til nytte for verdens fattigste, går det fram av en ny rapport fra Changemaker, som er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Rapporten viser at NTNU henger etter universitetene i Bergen og Oslo på dette feltet, skriver Framtida.no.

— Milliarder av mennesker mangler tilgang til medisiner. Enten fordi de er for dyre eller fordi de ikke finnes. Etisk lisensiering er et billig og effektivt tiltak for bedre global helse, sier leder i Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker, Tuva Krogh Widskjold (bildet under).

Stor forskjell på universitetene

Rapporten fra Changemaker viser at det er stor forskjell på hvordan universitetene etterlever dette målet.

Dersom NTNU setter markedslogikk framfor etikk, så kan det føre til mangel på nødvendige medisiner for fattige.

Tuva Krogh Widskjold
Leder, Cahngemaker

Vi ser at retningslinjene våre kan forbedres på dette området.

Björn Gustafsson
Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU

Universitetene i Bergen og Oslo har retningslinjer for å sørge for at resultatene av medisinsk forsking med kommersielt potensial blir tilgjengelig til rimelige priser i lav- og mellominntektsland, mens NTNU derimot henger etter når det gjelder retningslinjer for etiske lisenser, ifølge rapporten.

— Dersom NTNU setter markedslogikk framfor etikk, så kan det føre til mangel på nødvendige medisiner for fattige, sier Tuva Krogh Widskjold til Framtida.no.

NTNU drøfter saken

Dekan  Björn Gustafsson ved Det medisinske fakultet ved NTNU, sier at de tar problemstillingen på alvor.

— Vi ser at retningslinjene våre kan forbedres på dette området. Vi vil derfor utarbeide retningslinjer for etisk lisensiering. Vi har allerede vært i kontakt med de medisinsk-etiske fagmiljøene ved NTNU og har drøftet saken med dem. Vi vil sammen med våre fagmiljøer vurdere hvordan vi kan ta vare på visjonen vår om kunnskap for en bedre verden blant annet gjennom etisk lisensiering, sier han til Framtida.no.

Billig kopimedisin

Etisk lisensiering av forskningsresultater innebærer at universitetene sørger for at patentene ikke utelukker at det kan produseres billigere kopimedisin i markeder som ikke har råd til originalen.

— Svært mye medisinsk forsking skjer med offentlige midler. Det skulle bare mangle at denne også kommer de fattigste til gode, sier Widskjold til Framtida.no.

Retningslinjer ved UiO

Rapporten fra Changemaker ble lagt fram under Arendalsuka. Der deltok rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen (bildet under), som tidligere har jobbet for å innføre etiske retningslinjer ved UiO.

Han understreket at universitetenes fremste formål er å gjøre ny kunnskap tilgjengelig, men samtidig sa han at det finnes gode argumenter for å holde et strengt patentregime, for uten muligheten til å tjene penger vil utviklingen stoppe opp.

— Patent må vernes, men hvis vi ser på tallene så er ikke dette et gyldig argument. Det skyldes av veldig lite av inntektene fra disse selskapene kommer fra lav- og mellominntektsland, sa Ottersen.

Ulik praksis

Changemaker-rapporten viser at universitetene har ulike retningslinjer for lisensiering av medisinske forskningsresultater. Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har retningslinjer for å sikre at lisensiering av medisinske patenter tillater produksjon av kopimedisin i lav- og mellominntektsland, mens NTNU hittil har lagt til grunn at lisensiering av forskning skal skje til markedspris.

«Etisk lisensiering alene er langt fra tilstrekkelig til å sikre at befolkningen i lav- og mellominntektsland får den medisinske behandlingen de trenger, men tiltaket vil styrke eksisterende norske satsinger på å løse globale helseutfordringer»; heter det i rapporten, og videre:

«Etisk lisensiering er i tråd med norske politiske målsetninger for forskning, innovasjon og global helse, og kan gi Norge en mer helhetlig politikk på disse områdene. Legemiddelmarkedene i lav- og mellominntektsland er så små at tillatelser til å produsere kopimedisin i de fleste tilfeller ikke vil føre til store inntektstap», skriver Changemaker i sin rapport.