Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde sitt første møte med forskningsmiljøet tirsdag denne uka. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde sitt første møte med forskningsmiljøet tirsdag denne uka. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Lover taktskifte for forskning

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lover et taktskifte for forskning og utdanning når den nye regjeringen legger frem sin tilleggsproposisjon fredag.

Publisert   Sist oppdatert

Riktignok var det bare smålekkasjer den nye kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, hadde med seg i sitt første møte med det norske forskningsmiljøet. Møtet skjedde under det tradisjonsrike forskningspolitiske seminaret som Forskerforbundet arrangerte tirsdag.

— Det kan være lurt å følge med på fredag, for dere som håper på midler, sa han til forsamlingen.

Blant lekkasjene han kom med var økning av den frie prosjektstøtten og den resultatbaserte omfordelingen til institusjonene. Samarbeidet med næringslivet skal styrkes, blant annet ved hjelp av skattefunn-ordningen og at det blir åpnet for at private gaver til forskning skal forsterkes med mer offentlige midler. Så skal det bli mer penger til doktorgradsprogrammer og forskningsrådets program brukerstyrt innovasjonsarena, som støtter forskning i bedrifter.

— Det blir et taktskifte for forskning og utdanning, men vi har naturligvis ikke greid å snu opp ned på alt og fått inn alt det vi har lovet i regjeringserklæringen på bare fem uker, sa han.

Lite håp for HiOA

Rektoratet ved HiOA satt benket (bildet under) på tredje rad i bankettsalen på Hotel Bristol, men fikk ikke med seg noe nytt om hva regjeringen vil gjøre med universitetssatsingen.

— Det viktigste er at vi sikrer kompetanse av høy kvalitet over hele landet. Vi har ikke låst oss til noen struktur på dette ennå, men stikkordet er kvalitet og alt trenger ikke være som i dag, sa kunnskapsministeren.

Røe Isaksens statssekretær Bjørn Haugstad sa nylig til Aftenposten at HiOA og de andre høyskolene som ønsker å bli universiteter ikke bør ha store forhåpninger.

— Vi synes vi ser at veldig mange høyskoler har prioritert sterkt å få universitetsstatus, snarere enn å lage best mulig studier, og vi er bekymret for om det bidrar til økt kvalitet. Inntil vi har fått svar på den bekymringen, vil vi ikke tillatte nye universiteter, sa han.

Glad for langtidsplan

Store deler av forsamlingen var derimot svært fornøyd med at kunnskapsministeren sa at regjeringen vil legge fram en langtidsplan for forskning høsten 2014. Forrige kunnskapsminister, Kristin Halvorsen (SV), lanserte ønsket om en lantidsplan på fjorårets forskningspolitiske seminar, men forslaget ble den gang avvist av Erna Solberg. Nå var det andre toner fra Høyre:

— Forskning er i sin natur langsiktig, mens politikken ikke nødvendigvis er det. Utfordringen er å lage en politikk som favner helheten og er konsistent og langsiktig, sa Røe Isaksen, som fortalte at han allerede har fått 150 innspill til langtidsplanen.

Etterlyser langtidsbudsjetter

Før han kom på talerstolen etterlyste direktøren i Norges Forskningsråd, Arvid Hallén (bildet under), sterkt budsjetter som strekker seg utover ett år.

— En langtidsplan for forskning er et instrument som har muligheter i seg og som vi må benytte. Det vil gi bedre gjennomføring, økt forutsigbarhet og mer helhet og koordinering, sa han.

Han forklarte at ett-årige i planer ikke fungerer fordi det tar tid å planlegge forskning og rigge til og koordinere ansatte og stipendiater. Også Forskerforbundets leder Petter Aaslestad etterlyste mer langsiktighet.

— Aller her i  alen skjønner at ikke altsom står i regjeringsplattformen om kunnskap og forskning kommer til å bli gjennomført med det første, men desto viktigere er det arbeidet med en langtidsplan settes i gang nå, sa Aaslestad.