Iranersaken i retten
Iranske stipendiater går rettens vei for å få fullføre doktorgradene sine ved NTNU. Norske myndigheter mener de vil bruke kunnskapen sin til å utvikle atomvåpen i hjemlandet
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Et viktig aspekt i saken er om de to NTNU-stipendiatenes forskningsprosjekter skal vurderes som åpne grunnforskningsprosjekter, eller sensitiv forskning som omfattes av internasjonale sanksjoner og regelverket om ulovlig kunnskapsoverføring.
Rettssaken der de to NTNU-stipendiatene Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad har saksøkt Utlendingsnemda (UNE) startet i Oslo tingrett onsdag morgen denne uka. Det er satt av fire dager til saken.
— Ingen klare grenser
Saksøkernes advokat Brynjulf Risnes sa i sitt innledningsforedrag at de mener regelverket omhandler anvendt forskning og spesifikk opplæring i for eksempel tematikk som omfattes av internasjonale sanksjoner mot Iran, men at de to iranerne er på grunnforskningssiden.
Det er imidlertid ingen klare grenser mellom de to grenene innen forskningen, ifølge instituttleder Jostein Mårdalen ved NTNUs institutt for materialteknologi. Han mener også at doktorgradsprosjektene er på grunnforskningssiden.
I en utlendings-messig konktekst er dette en liten inngripen.
Ola Berg Lande
Advokat Ola Berg Lande ved Regjeringsadvokaten representerer Utlendingsnemnda (UNE). De har et annet syn på saken. Derfor ville han også ha svar på i hvilken grad Kaffash og Akbarnejad er involvert i forskning i samarbeid med industrien. Bakgrunnen for dette er et brev der Kaffash beskrives som viktig for norsk ferrolegeringsindustri.
Reduserte CO2-utslipp
Kaffash svarte at hennes del av prosjektet dreier seg om å redusere CO2-utslipp, og at dette også er viktig for industrien.
— Jeg fikk sagt det jeg ville si, og føler det gikk greit. Jeg håper de forsto meg, men Merete (Tangstad, NTNU-professoer og Kaffashs veileder, journ. anm) kan sikkert forklare det bedre på norsk i morgen. Jeg er fortsatt positiv til utfallet av denne saken, sier hun til Universitetsavisa etter sin forklaring.
Det tror også instituttleder Mårdalen. Han sitter ringside og følger rettssaken. Instituttlederen mener uenigheten mellom partene blant annet dreier seg rundt hvor vide fullmakter utlendingsmyndighetene har. Han mener både Kaffash og Akbarnejad fikk presisert at teknologien de jobber med dreier seg om å forbedre produksjonen av et eksisterende materiale, ikke lage noe nytt.
Samarbeid med industrien
Berg Lande og UNE mener imidlertid at det er en utpreget praktisk anvendelse av de to stipendiatenes forskningsfelt. Advokaten viser til at forskningsprosjektene skjer i samarbeid med industrien. Han sa i sitt innledningsforedrag at sanksjonene er rettet mot Iran som stat, men at det ikke er til å unngå at det går utover personer med tilknytning til landet.
— De to saksøkerne er svært ressurssterke. Dette handler om at de ikke får lov til å forske på toppuniversitetet NTNU. I en utlendingsmessig konktekst er dette en liten inngripen. NTNU står fritt til å velge hva de vil forske på, men de får ikke lov til å velge hvem som skal få opphold i Norge.
Benyttes til kjernefysiske våpen
Kaffashs prosjekt går ut på å erstatte karbon med naturgass (metan, journ. anm.) i produksjon av ferromangan. Akbarnejads prosjekt går ut på å gjøre prosessen med filtrering av aluminium mer miljøvennlig og effektiv.
Berg Lande viste også til at ferromangan benyttes i produksjonen av mareldet stål. Dette er noe Forsvarets forskningsinstitutt antar brukes i sentrifugene man benytter til å anrike uran, og dermed produsere kjernefysiske våpen.
— Disse sentrifugene er ikke effektive i dag, og denne teknologien kan benyttes her, sier Berg Lande.
Vil hindre kunnskapsoverføring
Det er ventet at det kommer mer informasjon om dette senere i rettssaken.
Berg Lande viser videre til UDs vareliste II til forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, og sier at både aluminium og ferromangan omfattes av denne listen. UNE mener dette betyr at de er forpliktet til å hindre kunnskapsoverføring på dette feltet.
— Iran har allerede aluminium og ferromangan. Spørsmålet her er om stipendiatene kan tilføre noe nytt. Jeg mener det ikke er det doktorgradsprosjektene deres dreier seg om. Det handler om å gjøre prosessen mer miljøvennlig. Sluttproduktet er det samme, sier Mårdalen til UA.
Han ser frem til en rettskraftig dom faller, slik at det blir lettere for universitetet og instituttet å vite hvilket handlingsrom man har ved opptak og ansettelser.
Støttespillere på plass i rettssalen
I tillegg til Mårdalen følger en gruppe av iranernes støttespillere med på rettssaken. NTNU-stipendiat Babak Khalaghi var også til stede. Han jobber med samme forskningsområde som Kaffash, og fikk innvilget opphold etter å ha klaget på avslag om oppholdstillatelse i fjor. Hans sak var nærmest identisk med Kaffash sin sak, og dette vil bli et tema under Risnes sin prosedyre fredag. Saksøkerne mener dette er snakk om ulovlig diskriminering.
Kaffash ba om å få en sluttkommentar da hun var ferdig med sin forklaring:
— Det er urettfedig at dere vil beslutte slikt overfor uskyldige iranske studenter. Vi forsøker å hjelpe samfunnet deres. Vi har ikke tryglet om å komme hit. Vi har blitt invitert, og ønsker å hjelpe dere. Vi har ikke gjort annet enn å studere hele livet vårt.
Internasjonale sanksjoner
Både Kaffash og Akbarnejad sier til UA etter at retten er hevet at de er fornøyde med dagen og føler at de har fått forklart seg godt.
Både Risnes og Berg Lande presiserte under rettssakens første dag at et helt sentralt poeng er de internasjonale sanksjonene mot Iran. Dette vil bli gjennomgått torsdag da blant annet Sverre Lodgaard og to forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt skal forklare seg.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!