49 forskere på scenen i årets Forsker Grand Prix

De to neste ukene arrangeres Forsker Grand Prix. Til sammen 49 unge forskere skal i byene Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen og Porsgrunn konkurrere om hvem som er flinkest til å presentere sin forskning. 

I konkurransen møtes ti deltakere i hver by (ni i Bergen) og de to beste fra hver by møtes i en finale på Byscenen i Trondheim 30. september.

Først ut er delfinalene i Tromsø onsdag 20. september og i Porsgrunn torsdag 21. september. Deretter i Oslo tirsdag 26. september, Bergen 27. september og i Trondheim torsdag 28. september.   

Deltakerne skal opp på en scene og får fire minutter til å presentere sitt forskningsprosjekt for publikum og dommere, som begge skal bedømme presentasjonen.

Kontakt med publikum

Sidsel Flock Bachmann i Forskningsrådet jobber med Forskningsdagene, som arrangerer Forsker Grand Prix. 

— Med Forsker Grand Prix får vi alle disse unge forskerne gjennom et løp hvor de lærer mer om formidling, blant annet hvordan de skal forenkle og bruke stemmen sin til å få folk flest til å forstå forskningen deres, sier hun om konkurransen. 

Hun forteller at det flere ting som legges vekt på i vurderingen av presentasjonene. 

— Det vurderes blant annet hvordan de når fram til publikum, om de har kontakt med dem. I tillegg bruken av virkemidler, slik som humor og alvor, og historien, at det de sier henger sammen og at vi forstår det, sier hun.

Det er også fagdommere som ser på innholdet i forskningen.

— Her blir det blant annet lagt vekt på hva de forsker på, metoden de bruker og hensikten med forskningen, forteller Flock Bachmann.

Hjerneforsker

Stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Torbjørn Øygard Skodvin, er én av ti som skal opp på scenen i Tromsø for å formidle sin forskning på fire minutter. Han forsker på blodårene som går til hjernen og hjernekirurgi. 

— Stadig flere får påvist utposninger på disse blodårene, fordi det oftere tas røntgenbilder av hjernen nå enn tidligere. Forskningen går på dilemmaet om å operere eller la være. Blodårene kan sprekke, men hjernekirurgi er også risikofylt. Jeg ønsker å spare dem som har mindre utposninger for en hjerneoperasjon de ikke trenger, at vi kan leve mer trygt med de feilene vi har, sier stipendiat Øygard Skodvin.

Han har aldri vært med på et liknende format som Forsker Grand Prix før, men mener forskningsformidling er viktig og ser fram til å lære mer om det gjennom konkurransen.  

— Det er en unik mulighet til å utvikle seg. Jeg mener vi forskere har et stort ansvar for å formidle, vi kan ikke gjemme oss bak forskningsresultater. Hvis vi ikke klarer å formidle til folket at forskningen er viktig, så er den kanskje ikke det, understreker forskeren. 

— Viktig å nå frem til alle

Stipendiaten ønsker å bruke de fire minuttene på scenen til å få publikum og dommere til å skjønne at det han forsker på er alvorlig.

— Jeg vil også å ta publikum med i min fascinasjon av hjernen. Det er noe med hjernen som er utrolig spennende. Sykdommer her rammer vår identitet og måten vi ser verden på, legger han til. 

Øygard Skodvin påpeker at det er lett å glemme hva de som ikke har forskerbakgrunn skjønner. Han har derfor i forberedelsene holdt presentasjon for blant annet naboer. 

— Jeg får de beste tilbakemeldingene av de som ikke har samme forkunnskaper som meg. Som lege, hvor man hver dag møter møter pasienter som skal leve livet sitt ut fra rådene vi gir, merker jeg viktigheten av å kunne nå fram til alle. For å ta del i rådene må de forstå hva vi snakker om, forteller han. 

Utvikler tryggere glass

Karoline Osnes er stipendiat ved NTNU. Hun har siden 2015 forsket på eksplosjonsutsatte vinduer. Gjennom forskningsprosjektet prøver Osnes å utvikle verktøy som kan brukes til å lage tryggere glassløsninger. 

— Forskningen min handler om å finne ut hvordan laminerte og vanlige glass oppfører seg når de utsettes for trykkbølger fra en eksplosjon. Nå er slike eksplosjonstester veldig vanskelig å gjennomføre og tar mye tid. Målet med prosjektet er derfor å kunne gå over fra fysiske tester, til å simulere dem på datamaskin, sier hun og legger til:

— Det er for eksempel viktig å vite hvordan disse glassene skal se ut for å være trygge når man lager vinduer til bygg som skal terrorsikres. Det blir også mye lettere å gjøre på pc, sier hun. 

— Litt underholdende

Stipendiaten tror det blir både lærerikt og skummelt å gå opp på scenen i Trondheim torsdag 28. september. Hun meldte seg på for å utvikle evnen til å formidle forskningen sin på en god måte. 

— Jeg har aldri holdt en så kort presentasjon. Fra jobbsammenheng er jeg vant til at det varer lenger og er mer faglig. Nå må jeg ta på det et nivå som alle forstår. Og så må jeg jo gjøre det litt underholdende. Det har vært utfordrende å få inn alt på fire minutter, forteller hun.

Osnes er med gruppen Structural Impact Laboratory (SIMLab) som forsker på hvordan materialer oppfører seg ved brutale belastninger.  

— Det var et ønske om at noen skulle forske på glass. Det forskes ikke så mye på det, så det å være med helt fra startfasen synes jeg virket veldig gøy, forteller hun om valget av forskingsområde.