Misfornøyd med dårlig norsk uttelling på EU-midler

Det er de fire gamle breddeuniversitetene, samt NMBU på Ås, som henter inn det aller meste av forskningsmidlene fra EU, hele 94 prosent av potten på 427 millioner kroner.

Men ifølge Tilstandsrapporten for 2016, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legger fram mandag morgen, har norske universiteter og høgskoler altfor dårlig uttelling på EU-midlene.

Dette er, ifølge rapporten, en av hovedutfordringene i norsk høyere utdanning, i tillegg til at for få studenter gjennomfører på normert tid, for mange faller fra, at norsk forskning bør bli bedre og mer synlig, og dessuten at antallet studenter på utveksling er stagnerende og andelen fallende.

Følg framleggingen direkte

Tilstandsrapporten er Kunnskapsdepartementets årlige oversikt og vurdering av tilstanden i både statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. 

Både denne rapporten og forskningsbarometeret legges fram på en lanseringskonferanse på Universitet i Oslo mandag. Framleggingen starter 09.00, og du kan se sendinger direkte her:

Her finner du programmet for mandagens presentasjon av Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten. 

Lilleputt leder an

Når det gjelder tildeling per faglige årsverk er det en liten høgskole som kommer på topp; Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) på Jæren, som hentet inn 56.700 kroner fra EUs rammeprogram for forskning per faglige ansatt i 2015.

Nummer to på listen er Universitetet i Oslo med 44.500 kroner per faglige ansatt, etterfulgt av Universitetet i Bergen på 34.800 kroner og NMBU og NTNU, som begge ligger på drøyt 31.000.

Høgskolen i Oslo og Akershus tar niendeplassen med 7700 kroner per faglige årsverk.

Rektor Dag Jørund Lønning ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (bildet under) er ikke overrasket over topplasseringen.

— Vår finansieringsmodell går ut på at vi henter inn eksterne midler. Vi er veldig aktive på dette feltet - og har en finansieringsprofil som skiller oss fra andre. Resultatene viser at det er mulig å finansiere høyere utdanning på denne måten, sier han.

I Tilstandsrapporten pekes det på at en liten tildeling av EU-midler kan slå kraftig ut for høgskolen, siden den bare hadde 4,5 faglige årsverk i 2015.

(Foto: HLB)

Ifølge rapporten burde universitetene og høgskolene hanke inn mer EU-midler. Selv om Universitetet i Oslo ble slått av Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling når det gjelder Eu-midler per faglige årsverk, stilte Norges eldste universitet i en egen klasse totalt sett med 142 millioner, eller 38 prosent av midlene. NTNU, inkludert tidligere Høgskolen i Gjøvik, kom på andreplass med rett over 100 millioner i forskningsinntekter fra EU ifjor.

Universitetene dominerer

Utenom de fire breddeuniversitetene og NMBU, var det bare Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Oslo og Akershus som hentet ut over 5 millioner kroner i EU-midler i 2015.

Selnv om universitetene dominerer fullstendig når det gjelder å få tak i EU-midler, er det to høgskoler som skiller seg ut. Det er Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge, som sammen sto for 53 prosent av søknadene som er sendt til EUs rammeprogram Horisont 2020, som er den absolutt største kilden til EU-midler. 

Høgskolen i Oslo og Akershus fikk innvilget 6 søknader ifjor, inkludert 2 fra forskningsinstituttene NIBR og SIFO som ble innfusjonert fra 1. januar 2016. HSN fikk ikke innvilget noen søknader til Horisont 2020 i 2015.

De eneste høgskolene som ikke søkte midler fra Horisont 2020 ifjor var Høgskulen i Volda og Samisk høgskole.

Mange flere søknader

Siden EUs åttende rammeprogram, Horisont 2020, ble etablert i 2014 har norske universiteter sendt 1300 søknader om støtte. Søknadsvolumet er mye større enn ved forrige rammeprogram, og er etter to år nesten halvparten av hva det var i hele forrige program, som varte fra 2007-13.

Av de 1300 søknadene er 143 innvilget. Totalt har universitetene og høgskolene søkt om cirka 795 euro og fått innvilget cirka 82, slik at tildelingen er drøyt 10 prosent av søkte midler.

For liten andel

Regjeringens mål er at Norge skal greie å skaffe seg 2 prosent av midlene i Horisont 2020, sammenlignet med snaut 1,7 prosent av forrige rammeprogram. Ved utgangen av 2015 var andelen 1,95 prosent, men ifølge Tilstandsrapporten for 2016 er det altfor tidlig å konkludere med at målet er nådd.

Ifølge rapporten er det næringslivet som har bidratt mest og har hentet ut mer penger av Horisont 2020 enn både universiteter, høgskoler og instituttene. Dessuten varierer det fra år til år hvor stor del av midlene som går til Norge.