Norsk forskning blir mer sitert

Da Arvid Hallén (bildet over) presenterte Indikatorrapporten for norsk forskning 2016, onsdag 19. oktober, trakk han blant annet fram den positive trenden Norge har på vitenskapelig produksjon og kvaliteten av denne, gjennom god økning på siteringer av artiklene.

Norge har klatret opp på samme nivå som Finland og Sverige når det gjelder antall siteringer per artikkel, men fortsatt er Danmark, Nederland og Sveits et godt stykke foran, skriver Forskningsrådet i indikatorrapporten.

Tall i rapporten dokumenterer også at når det gjelder andelen svært høyt siterte artikler, har norsk forskning vist betydelig framgang.

Fornøyd med topptall i Bergen

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen er svært godt fornøyd med at Indikatorrapporten viser at hans universitet er på topp i antall siteringer i Norge.

— Vi er suverent best når det gjelder gjennomslag i form av siteringer. Dette ble også trukket fram av Forskningsrådets direktør Arvid Hallén i dag og den anerkjennelsen er vi veldig glade for, sier Olsen, som forteller at dette bidro til stor stemning på onsdagens styreseminar ved universitetet.

Henger etter på EU-støtte

Forskningsrådet er selv opptatt av at siteringer er ikke er et fullgodt mål på vitenskapelig kvalitet.

— Gjennomslag i EUs forskningsprogrammer kan gi en annen indikasjon. I det nye programmet Horisont 2020 har Norge så langt hentet mer av ressursene enn tidligere, men Norge gjør det samtidig merkbart svakere i Det europeiske forskningsrådet (ERC), det vil si den delen av programmet som legger mest vekt på vitenskapelig kvalitet, heter det i rapporten.

1,5 millioner artikler i året

I tidsrommet 1981-2015 ble det globalt publisert drøyt 30 millioner vitenskapelige tidsskriftsartikler. Verdensproduksjonen har økt fra knapt 500.000 artikler i 1981 til over 1,5 millioner i 2015.

I 1981 publiserte norske forskere knapt 2 500 artikler. I 2015 hadde dette antallet økt til nesten 13.000.

— Veksten reflekterer den store ekspansjonen som har skjedd i kunnskapsproduksjonen i løpet av perioden, men også utvidelse av tidsskriftsgrunnlaget for databasen. En markant økende andel av de «norske» artiklene har hatt forfatteradresser også fra andre land. I 2014 var det internasjonalt samforfatterskap i hele 62 prosent av artiklene, skriver forskningsrådet i rapporten.

USA har 19,2 prosent av produksjonen

I rapporten heter det at USA i 2015 stod for 19,2 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon, målt som summen av alle lands produksjon.

Kina er verdens nest største kunnskapsprodusent med knapt 290.000 artikler og en andel på 13,7 prosent.. Så følger Storbritannia og Tyskland med drøyt 100.000 artikler hver.

Norske forskere publiserte 12.890 artikler i 2015 og rangerer med dette som verdens 32. største forskningsnasjon. Norges andel var på 0,61 prosent, noe som så å si er identisk med andelene i 2013 og 2014.

Av de nordiske landene er Sverige den klart største forskningsnasjonen med 50 prosent flere artikler enn nummer to (Danmark). Norges artikkeltall er marginalt lavere enn Finlands, heter det i rapporten.

Norsk forskning siteres mer

Siteringsindeksen for Norge har for øvrig økt betydelig de siste tiårene. På 1980-tallet var norsk forskning sitert rundt verdensgjennomsnittet.

Siteringshyppigheten steg utover på 1990-tallet og har særlig de siste årene vist en betydelig økning.

På 1980-tallet var det et gap mellom Sverige og Danmark på den ene siden og Finland og Norge på den andre. Danmarks vitenskapelige produksjon har vært høyt sitert gjennom hele perioden, og Danmark har i løpet av 2000-tallet forbedret sin posisjon ytterligere i forhold til de andre nordiske landene.

I de siste to årene (2013–2014) var siteringsindeksen nesten identisk for Norge, Sverige og Finland, det vil si at Sverige ikke lenger har et forsprang på de to øvrige nordiske landene.

Norge øker i andel toppsiteringer

Siteringsindeksen til norsk forskning totalt har økt mye de siste tiårene. Også andelen høyt siterte artikler viser en tydelig positiv utvikling. I 1981 var 0,85 prosent av de norske artiklene blant de 1 prosent mest siterte på verdensbasis, det vil si mindre enn gjennomsnittet. I de siste årene (2012–2014) har denne andelen ligget mellom 2,0 og 2,5 prosent, eller mer enn dobbelt så høyt som «forventet» ut fra verdensgjennomsnittet.

Tilsvarende var 9,2 prosent av de norske artiklene blant de 10 prosent mest siterte i 1981, mens denne andelen har ligget mellom 14 og 15 prosent de siste årene.