Glad for å få senter for forskning på høyreekstremisme til UiO

Det nye senteret har som ambisjon å forske på høyre-ekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold – men vil også bidra til forskning på ekstremisme i bred forstand, skriver rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter konkurranse med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus er det klart at UiO får Senter for forskning på høyreekstremisme. Jeg vil gratulere Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Institutt for statsvitenskap som vertskap for det nye senteret.

Få forskningstemaer er så komplekse og så disiplinoverskridende som ekstremisme. Forskningen må forankres i genuin tverrfaglighet og i gode nettverk som sikrer tilgang på nasjonal og internasjonal ekspertise. Derfor vil senteret bli etablert i samarbeid med Politihøgskolen, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Fredsforskningsinstituttet (PRIO), Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og Forsvarets forskningsinstitutt.  Tre utenlandske universiteter vil også bli tett involvert i prosjektet, sammen med et internasjonalt råd bestående av ledende eksperter i feltet.  

Utlysningsteksten sier at det «I den grad det kan bidra til å styrke og utvikle forskningen på høyreekstremisme, kan senteret og forske på relaterte tema og fagfelt.» I lys av den siste tids terrorhandlinger er dette en utmerket presisering: Senteret har som ambisjon å forske på høyre-ekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold – men vil også bidra til forskning på ekstremisme i bred forstand. Klokt!

Senteret skal forske, men også utdanne og formidle. Det vil komme med forskningsbaserte råd til myndighetene og med forskningsbasert kunnskap til media og til samfunnet i stort. Jeg vil anta at senteret ikke vil være redd for å delta i det offentlige ordskiftet om terror og bekjempelse av ekstremistiske holdninger. For det langsiktige og forebyggende arbeidet mot ekstremisme starter med holdninger og inkludering. Hvordan skal vi bygge demokratiske holdninger, respekt for kunnskap og menneskerettslig forankret adferd i skole og samfunn? Hvordan skal vi forsvare demokratiet -  moralsk, politisk og intellektuelt? Og hvordan sikrer vi inkludering i et samfunn med stadig større mangfold? For dette vet vi: De som ikke finner tilhørighet innenfor vårt velferdssamfunn, kan komme til å finne tilhørighet i de gruppene som vil bekjempe det.

Terroren i Libanon og Paris for få dager siden har på ny minnet oss om hvor sårbare demokratiene er.  Universitetet må stå fram som en bastion i vår demokratiske beredskap – intet mindre. Dagens tildeling av nytt forskningssenter vil gjøre det lettere for oss å ivareta denne viktige oppgaven.

Universitetet må stå fram som en bastion i vår demokratiske beredskap – intet mindre. 

Ole Petter Ottersen

Les også: Hvordan bør et nytt ekstremismesenter organiseres, og hva kan forskningen bidra med? 

(Innlegget er først publisert på rektor Ottersens blogg).

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS