Rice kritisk til systemet rundt publisering

Styreleder i forskningsdatabasen Cristin, Curt Rice, er sterkt kritisk til mange sider ved dagens publiserings- og målingssystemer.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Curt Rice mener blant annet at publiseringsnivå 1 og 2 bør avvikles, at systemet må forenkles slik at folk forstår beregningsmåtene og at dagens system risikerer å forvandle professorer til «tastende apekatter». 

Publiseringssystemet og målinger er relativt hyppig tema på bloggen hans, Science in Balance.

Les også blogginnlegg: Do you make these 6 mistakes? 

Indikator på individnivå

Forskningssektoren ledes på en måte som ikke er forskningsbasert, mener Curt Rice, ifølge et intervju i Morgenbladet.

Når verktøyet er der, blir det brukt på alle nivåer. Det er litt naivt å tro noe annet.

Curt Rice

Rice, som er professor ved Universitetet i Tromsø og en av rektorkandidatene til Høgskolen i Oslo og Akershus, er også styreleder i forskningsdatabasen Cristin, som skal ha oversikten over det norske forskere publiserer og formidler. 

Les også: 

Rice reagerer også på dem som sier at indikatoren aldri var ment å brukes på individnivå og at det bare er misbruk når det skjer.

— Når verktøyet er der, blir det brukt på alle nivåer. Det er litt naivt å tro noe annet, særlig i en sektor hvor lederne skal fordele begrensede midler, sier han til Morgenbladet.

Utslette nivå 1 og 2

Professoren og Cristin-styrelederen, mener også at dagens inndeling mellom nivå 1 og 2 snarest må utslettes.

— Det er pinlig at hele forskningssektoren ledes på en måte som ikke er forskningsbasert, sier han og mener dagens system er altfor komplekst.

— Systemet er nesten umulig å forstå, med mange nivåer og komplekse beregningsmåter som er internt inkonsistente. Et ledelsesverktøy som ikke er forståelig er ubrukelig, mener han.

Vil ha enkel modell

Som alternativ foreslår han en «ærlig og enkel» modell som åpent innrømmer at det det handler om er å stimulere til flere publikasjoner. 

— For eksempel vil det blir mer internasjonalt samarbeid hvis poengene for forskningsartikler med flere forfattere kun deles mellom forfattere som befinner seg i Norge. Ønsker vi å få fart på bruken av open access, er det bare å sørge for at det blir belønnet.

Tromsøprofessoren vil likevel ikke bort fra insentiver som stimulerer forskere til å publisere raskere. 

— Noen, ikke minst politikere, må få vite hva vi driver med og at pengene brukes fornuftig. Men vi må være ærlige: Dette har ingenting med kvalitet å gjøre. Bibliometrien er interessant for ledere som vil vite hvordan det går, men det skal ikke være noen motivasjon for den enkelte. I dag bruker likevel politikere, og ledere, indikatoren som om den målte kvalitet. Og det er ikke legitimt, mener Rice.

Stor tabbe

Han mener også at å blande kvaliteten på enkeltartikler med kvaliteten på tidsskrifter er en stor tabbe.

— Det finnes meget gode artikler i lavt rangerte journaler og elendig forskning i topptidsskriftene.

— Skal vi få flere nobelprisvinnere, må vi fokusere på det vitenskapelige innholdet, sier Rice til Morgenbladet.

I Khrono pågår det en debatt blant annet om publisering og registreringen i Cristin. 

Les også: Svært ulik publisering blant rektorfavorittene ved HiOA

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS