Skjermdump fra Khronos debattseksjon.
Skjermdump fra Khronos debattseksjon.

Forskning og kommentarfelt til folket

Kommentarfeltet i Khrono. Når redaktør Tove Lie i Khrono stenger ned kommentarfeltet på Disqus, under dekke av å ville forsvare personvernet, og samtidig påstår at diskusjonene har vært gode, så står det ikke til troende, skriver Steinar A. Klock.

Publisert

Når redaktør Tove Lie i Khrono stenger ned kommentarfeltet på Disqus, under dekke av å ville forsvare personvernet, og samtidig påstår at diskusjonene har vært gode, så står det ikke til troende, når det kun handlet om å forandre på en innstilling for å unngå å dele personopplysninger. Hvilke diskusjoner er det redaktøren snakker om? Jeg er i villrede her, for der er knapt noen diskusjoner overhodet i Khronos kommentarfelt og når jeg har forsøkt å legge inn en kommentar, så er den blitt sensurert bort.

Jeg tror den egentlige grunnen er først og fremst av behagelighetshensyn.

Steinar A. Klock

Jeg tror den egentlige grunnen er først og fremst av behagelighetshensyn. Det sparer redaksjonen for arbeidet med moderering, og dernest en slags antipati mot opposisjon til akademias (høyverdige) etablerte sannheter og evige forsvar av til tider tvilsomme vitenskapelige dogmer. Jeg tror det heller handler om arroganse i forhold til eventuelle opponenter. Fordelen med opponenter er jo ofte at de bringer inn perspektiver som (litt navlebeskuende) akademikere selv har stengt seg ute fra.

Forskningsformidling, eller snarere mangelen på sådan, har vært debattert i sykluser i hundrevis av år. Det eneste som har forandret seg i denne debatten gjennom årene, er hvem som til enhver tid har hatt ballen og kommet med utspill. Det kan være forskningskollegaer som savner tverrfaglig åpenhet, eller menigmann som ønsker lettere tilgjengelig kunnskap, eller politikere som gjerne vil ha bedre kontroll med hva felleskapets midler blir brukt til innenfor undervisning og forskning. Jeg antar at de mest ihuga motstanderne innen akademia av forskningsformidling på et populærvitenskapelig nivå, innerst inne ønsker at all vitenskap fortsatt skulle kommuniseres og formidles bare på latin. Det ville slå mange fluer i en smekk, spesielt for hva menigmann og politikere angår, og de ville slippe unna det ultimate spørsmålet; «hva i all verden er det dere driver med?».

Jeg prøver etter fattig evne å følge med på hva som forgår i verden, både hva samfunn, politikk og vitenskap angår. Jeg leser en masse nyhetssider og vitenskapelige nettsteder fra hele verden, og de ivrigste tilbyderne sender meg daglige nyhetsbrev. Nyhetsbrevene er nyttige, fordi de inneholder korte og forståelige overskrifter, med lenker til aktuelle artikler. Og det er her at det oppstår et skille.

Skrivingen tar to ansikter. Det ene fremkommer når forskeren beskriver forskningen sin. Slike artikler er oftest godt fundamenter i etablert kunnskap og ny forskning, og av den grunn lesbar for de fleste (litt avhengig av abstraksjonsnivået). Det andre ansiktet fremkommer, slik jeg oppfatter det, når en forsker skal mene noe, det være seg som egen eller andres forskning, eller om samfunn og politikk. Da skrives det ofte i villelse, som om tiden brukt på både ex. Phil, ex. Fac og metodelære har vært fullstendig vekkastet.

Det virker som om at når en akademiker får et enkelt spørsmål: Er du for eller mot? Så er det automatikk i å bruke mer enn tusen ord for å svare på et for/mot-spørsmål. Mottoet synes å være kvantitet fremfor kvalitet, og, selv om det ikke gjør saken bedre, at denne holdningen er adoptert fra våre politikere. «Om du må drepe meg, så ikke gjør det med ord!» Si mindre og få sagt mer!

Mitt anliggende her er forskningsformidling og debattene rundt dette. Jeg mener at hele akademia vil stå seg på å formidle sin forskning til alle som måtte være interessert, og selvfølgelig på et forståelig språk, avhengig av hvem man formidler til. Kanskje «situasjonsbetinget formidlingsspråk» kunne bli et nytt emne til forberedende. Likeledes mener jeg at selve forskningen kan bli bedre av å bli tilført ikke-faglige synpunkter fra ikke-faglige ståsteder. Det er jo oftest på avstand at man kan se hele bildet.

Avslutningsvis et lite hjertesukk. Det ville være hensiktsmessig om akademikere av og til kunne stige ned fra sin høye hest, og besvare en lekmanns spørsmål, og kommentere på en kommentar. Det er vel diskusjonens natur og akkurat hva redaktøren holder så høyt.

(Dette innlegget vil bli delt på Khronos facebookside - og vi oppfordrer til å komme med evt kommentarer til denne debatten der, eller send gjerne innlegg til [email protected] Red.mrk.)