Senter skal forske på forskningens effekt

Universitetet i Oslo er vertsinstitusjon og også brukerpartner i senteret, som er lagt til TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur.  Temaet som OSIRIS skal ta fatt i, er viktig – ja, kanskje et av de viktigste i et samfunn som nå står overfor store omstillinger.   

Forskning skal selvfølgelig bidra til ny kunnskap av høy kvalitet, men det er legitimt å forvente at forskningsresultatene får en videre betydning. Dette fordrer at resultatene blir spredd, tatt i bruk og videreutviklet av andre, ofte i samspill med forskningsmiljøene. Forskning bidrar til at det utvikles nye produkter og tjenester, nye måter å organisere arbeid på, nye lover og ny politikk. 

Men hvordan foregår denne prosessen? Hva brukes forskningsresultater egentlig til? Dette er to sentrale spørsmål OSIRIS-forskerne skal arbeide med. Det siste spørsmålet spiller direkte inn i samfunnsdebatten om bruk og misbruk av forskning i flere politikkområder, slik som nærings- og immigrasjonspolitikken.   

I forskningspolitikken har begrepet «impact» de siste årene fått en sentral plass, ved siden av «excellence». I forskningspolitiske dokumenter og debatter, i utlysninger av forskningsmidler fra EU eller Norges Forskningsråd, og i evalueringer av forskning og fagmiljøer er det ønske om at forskningen skal vise til samfunnseffekter og ringvirkninger.

Tradisjonelt har man først og fremst ønsket å se på de samfunnsøkonomiske avkastningene av å investere i forskning. Produktivitetskommisjonens rapport har skapt fornyet interesse for dette temaet. Empiriske studier viser at avkastningene fra forskning kan være svært betydelige og vidtrekkende, men at det ofte tar lang tid og at effektene kan være størst innen felt som ligger langt fra det opprinnelige fagområdet.  Det er derfor vanskelig å isolere effekter fra et enkelt forskningsprogram eller forskningsresultat.

Grunnleggende kunnskap innen biologi, kjemi eller fysikk kan få svært bred anvendelse. Grunnleggende geologisk forskning har vært et sentralt bidrag til det norske oljeeventyret, og grunnleggende genforskning ligger bak mer effektiv, persontilpasset kreftbehandling. Dette er områder hvor fagmiljøer ved norske universiteter har bidratt.

Effekter av forskning kommer ikke alltid i form av nye produkter, men kan handle om kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming eller om kunnskap som endrer atferd.  Det kan dreie seg om forskning på ernæring i fosterlivet eller på bruk av antibiotika. Endring av adferd har stor samfunnsmessig effekt – og endring av adferd kan ofte spores tilbake til ny kunnskap og god kunnskapsformidling. Kanskje oftere og i større utstrekning enn vi tror?

Veien kan være lang og kronglete når forskningen beveger seg fra laboratoriebenken, datamaskinen eller bokhylla til sykesenga, styrerommet eller NAV-kontoret.  Forskerne kan  ikke styre denne prosessen i særlig grad. Det kreves to for å danse tango, og for at forskning skal ha effekt, kreves det at noen tar den i bruk.

Hvor forskningsresultatene reiser etter at forskerne har sluppet dem ut av laboratoriet, er noe OSIRIS vil gi oss mer kunnskap om. OSIRIS vil undersøke hvordan sentrale brukergrupper som næringslivet, myndigheter og helsesektoren får tilgang til og bruker forskningsresultater og vil også gjennomføre detaljerte studier av utvalgte forskningsområder for å forstå mekanismene som ligger bak «impact».

De økonomiske ringvirkningene – «impact» - av universitetenes aktivitet ble nylig studert på initiativ av the League of European Research Universities (LERU).

I 2014 bestemte LERU seg for å beregne det økonomiske bidraget fra sine medlemsinstitusjoner. Oppgaven ble gitt til et uavhengig konsulentbyrå, BiGGAR Economics. Beregningen viser at LERU-universitetene i 2014 hadde en «total economic impact» på over 70 milliarder Euro. I samme år var investeringene i disse universitetene cirka 16 milliarder Euro. For hver krone investert, kom det over fire kroner ut.

LERUs styreleder, Alain Beretz, kommenterte: «The wide impact of research universities (and universities in general) should be better acknowledged. As indicated in the report, the contribution of research universities is greater than that of the direct GVA [Gross Value Added] and employment of the automotive industry, the pharmaceutical and real estate sectors in Europe. That is certainly not a negligible fact».

Den type beregninger som LERU har gjort, er usikre. Metodene må og vil bli diskutert, og oppdragsgiver kan neppe sies å være uten egeninteresse i utfallet. Likevel: Funnene bør inspirere. Det er få andre investeringer – hvis noen - som gir en uttelling i denne størrelsesorden.

Selvsagt er universiteter mye mer enn en pengemaskin. Deres misjon er å forme samfunnet i stort – å forme det samfunnet vi ønsker å være en del av i morgen. Det er derfor flott at OSIRIS anlegger et bredere perspektiv enn det LERU gjorde i sin analyse.   

OSIRIS vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan forskningen vår påvirker omgivelsene.  Forskningssenteret åpner torsdag 13. oktober og programmet for åpningskonferansen finner du her.