Fra liv til næringsliv

Satsingen på Livsvitenskap er Universitetet i Oslos største og går mange år tilbake i tid. Det begynte for snart 15 år siden, med etableringen av EMBIO (Enhet for forskning innen molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk ved Universitetet i Oslo). EMBIO ble avløst av MLS - Molecular Life Science - et av de tverrfakultære forskningsområdene som ble opprettet som et ledd i universitetets faglige prioriteringsprosess.

Og i dag har vi altså UiO:Livsvitenskap som vår største satsing.  Satsingen går nå inn i en ny fase, med nyopprettet styre (ledet av Svein Stølen) og nytilsatt direktør (Finn-Eirik Johansen).  Denne fasen har et klart faglig mål: Å utvikle en norsk «hub» for livsvitenskap på det aller høyeste internasjonale nivå. For å komme dit, skal vi bygge et nytt livsvitenskapssenter i Gaustadbekkdalen. Planene er i rute, og bygget er godt forankret i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. 

UiO er en grunnforskningsinstitusjon og skal gjennom UiO:Livsvitenskap studere livet i alle dets avskygninger.  Så å si alle våre fakulteter er med – fra det medisinske til det humanistiske. Vi skal forske, vi skal utdanne, vi skal formidle og innovere.

Produktivitetskommisjonen la nylig fram sin rapport og etterlyste forskning som kunne gi grunnlag for en ny og grønnere økonomi. Livsvitenskap er nettopp dette: En kunnskapsbase og en plattform for et nytt næringsliv – en bioøkonomi. OECD spår at bioøkonomien vil utgjøre en stadig større del av næringslivet i årene som kommer. Vi har gode forutsetninger her i Norge.      

Norge har i lang tid bygget næringsliv på olje og fossilt liv og må nå bygge næringsliv på kunnskap om «levende liv». Vår satsing på livsvitenskap skal gi ny innsikt, men også bidra til omstilling av økonomien. Vi vil samarbeide tett med offentlige og private aktører som alle må trå til for at vi skal lykkes med overgangen til en kunnskapsbasert, grønn økonomi.

Jeg tillater meg et historisk tilbakeblikk. Året er 1859. Verdens første moderne oljebrønn blir boret, og boka om artenes opprinnelse blir gitt ut.

Mens amerikanske Edwin Drake sto for den første prestasjonen og la grunnlaget for moderne oljeindustri, var det britiske Charles Darwin som utga boka som er grunnlaget for moderne livsvitenskap og for den nye bioøkonomien. Fra Drakes gjennombrudd til verdiskaping var veien kort. Fra Darwins oppdagelse til verdiskaping var veien lang. Det er først gjennom de siste tiår vi har fått den kunnskap som trengs for å bygge næringsliv basert på en fundamental forståelse av liv og livsprosesser.

At alt liv er beslektet og bruker det samme genetiske språk, gjør at helse, havbruk, landbruk og industri kan benytte seg av den samme kunnskapen og de samme teknologiene. På denne måten kan livsvitenskapen forene fire sektorer som er viktige for Norge – slik vi forklarer i vår BioVerdi-rapport.

NHOs årskonferanse handlet om hvordan teknologigjennombrudd gir store muligheter for verdiskaping. Innen livsvitenskap handler det blant annet om å bruke de mulighetene som ligger i «big data». Det kan være genetisk informasjon fra mennesker eller andre organismer, og det kan være store datamengder fra avanserte skannere som tar bilder av organer og vev.

Samarbeid på tvers av fagdisipliner er nødvendig for å bane veien for en sterk bioøkonomi. Biologer, medisinere, fysikere, farmasøyter og kjemikere må samarbeide med informatikere, statistikere og matematikere for at de store datamengdene skal komme til nytte for diagnostisering, forebygging og behandling av sykdom hos mennesker, dyr og fisk.

Tverrfaglig samarbeid med biologi, kjemi og fysikk i bunn var avgjørende for suksessen til firmaet Algeta som utviklet en ny kreftmedisin. Selskapet ble solgt for 17,6 milliarder kroner, samtidig som det har skapt et par hundre arbeidsplasser i Norge. Vi jobber tett med vårt innovasjonsselskap Inven2 for at studenter og forskere skal få mulighet til å prøve ut ideene sine slik at vi får flere slike gjennombrudd.

Inven2 – som eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus – hadde over 70 kommersialiseringer i fjor, og flere av dem er lovende livsvitenskapsselskaper.

Det gror frem en livsvitenskapsnæring i området som kan nå kritisk masse når vårt planlagte livsvitenskapsbygg i Gaustadbekkdalen står klart. Dette bygget vil bli et helt sentralt element i vår videre satsing på forskning, utdanning og innovasjon innenfor et fagområde som skal bidra både til ny innsikt og til en ny økonomi.

(I dag 16. februar 2016 – arrangerer UiO Oslo Life Science Conference i Universitetets Aula. Arrangementet vil bli strømmet).

Dette innlegget er også publisert på Rektors blogg på uio.n0.