Historisk satsing på krigsforskning i nord

Det nye forskningsprosjektet «I en verden av total krig: Norge 1939–1945» blir presentert i sin fulle bredde ved Institutt for forsvarsstudier (ISF) i Oslo, i morgen, onsdag.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med det offisielle åpningsprogrammet på Institutt for forsvarsstudier onsdag 30.november 2016).

Kampen om et statlig krigsprofessorat om andre verdenskrig i Norge var over i april i år. Universitetet i Tromsø gikk seirende ut av kampen om professoratet som regjeringen oppretter for å få mer kunnskap om andre verdenskrig. UiT skal samarbeide med Institutt for forsvarsstudier, NTNU, og Narviksenteret.

I morgen. 30.november, holdes det formelle åpningsseminaret og hele forskningsprosjektet, som har fått navnet «I en verden av total krig: Norge 1939–1945» blir presentert på Institutt for forsvarsstudier (IFS) i Oslo.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet, direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet og professor Marie-Theres Federhofer, forskningsdekan ved Universitetet i Tromsø, samt en lang rekke andre vil være tilstede da det prestisjefylte prosjektet offisielt sparkes igang. 

— Målet med denne bevilgningen er å utvikle kunnskapen om en helt sentral del av Norges historie, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding da avgjørelsen ble kjent i april i år.

UiT blir en tungvekter i forskning på
andre verdens-krig,

Wenche Jakobsen
Prorektor, UiT Norges arktiske universitet

Politisk debatt om krigsprofessorat

Det har vært politisk debatt om det såkalte krigsprofessoratet og de 19,6 millioner kronene som til slutt havnet hos Universitetet i Tromsø.

Arbeiderpartiet foreslo i fjor at professoratet måtte legges til Tromsø, og at det skulle ha som hovedprioritet å se på historien om andre verdenskrig i Nord-Norge.

Dette sa regjeringen nei til, de ville ha et bredt professorat om krigen i Norge, og også i Nord-Norge,  i et internasjonalt perspektiv, samt en åpen konkurranse om midlene. De nordnorske arbeiderpartipolitikerne Martin Henriksen og Tove Karoline Knutsen ble skuffet. 

Konkurranse om professorat

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa den gangen til NRK at han mente at alle universiteter måtte kunne konkurrere om krigsprofessoratet og at han selvfølgelig håpet at UiT Norges arktiske universitet også leverte en søknad til Forskningsrådet.  

Det gjorde de, og nå et år senere,  har Forskningsrådet besluttet at konsortiet ledet av  Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet får bevilgningen på nesten 20 millioner kroner fordelt over en prosjektperiode på fem år. Fagmiljøets kvalitet var det avgjørende i Forskningsrådets vurdering, heter det i pressemeldingen.

(Bildet viser en gruppe norske studenter på utmarsj i Elsass sommeren 1944. Legg merke til at uniformene er strippet for alle distinksjoner. Studentene nektet å bære uniform før SS-symbolene var fjernet. (Foto:UiO)

Mohn nordnorsk prespektiv

I tillegg til de statlige professoratmidlene som skal se på krigen i Norge nasjonalt og internasjonalt, har UiT også sikret seg penger til spesifikk Nord-Norge-forskning på krigen. Forretningsmannen Trond Mohn fra Bergen har gitt fire millioner kroner i gave til det forskningsprosjektet, skriver Uniforum.

— ­Vi er svært takknemlige for at Trond Mohn igjen bidrar til banebrytende forskning ved UiT. At vi i dag også ble tildelt et stort nasjonalt forskningsprosjekt som skal se på krigen i Norge i et internasjonalt perspektiv, gjør at UiT blir en tungvekter i forskning på andre verdenskrig, sier prorektor ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, ifølge universitetets nettsiderHun mener Norges forskningsråd har gjort en god beslutning og har store forventninger til arbeidet som skal settes i gang.  

«Frå nordfront til isfront»

Trond Mohn har ifølge UiTs hjemmeside vist stor interesse for at krigen i nord skal bli mer synlig i norsk krigshistorie.

— Trond Mohn er glad for å kunne bidra til dette viktige arbeidet. Han mener at det som skjedde i nord fortjener mye større plass i nasjonal sammenheng, sier Kjell Kolbeinsen, styremedlem i Tromsø forskningsstiftelse og venn av Trond Mohn.

— Krigen i nord var annerledes enn krigen i sør, og fortellingen om hva som skjedde og den avgjørende rollen nordfronten hadde for utfallet av krigen i Europa, fortjener å bli enda bedre belyst også i den nasjonale fortellingen om andre verdenskrig, mener Fredrik Fagertun, leder ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT. 

Det nordlige forskningsprosjektet har utgangspunkt i forskergruppen «Frå nordfront til isfront» ved hans institutt, men inkluderer også forskere fra Institutt for helse og omsorg og Norges fiskerihøgskole.

Allerede i gang

Det historiske arbeidet om krigen i nord er allerede i gang. Ifølge UiT jobber flere doktorgradsstipendiater med den nordnorske historien. De to prosjektene vil tilsammen ha en ramme på 40 millioner kroner, ifølge Nordlys.

(Foto: Stig Brøndbo, UiT)

Stian Bones (t.h) og historieprofessor Hallvard Tjelmeland ved UiT kan fordype seg i norsk og nordnorsk krigshistorie de neste fem årene. 

— Samarbeidet med de andre krigshistoriske miljøene, samt at vi får begge disse prosjektene samtidig, vil skape en stor gevinst, sier historieprofessor Halvard Tjelmeland ved UiT.

Mens det Mohn-finansierte prosjektet skal ha et nordlig fokus på annen verdenskrig, skal det nasjonale prosjektet ha både et nordlig og et nasjonalt perspektiv. Begge prosjektene skal se på norsk og nordnorsk krigshistorie i en internasjonal sammenheng.

UiT Norges arktiske universitet skriver på sine hjemmesider at: 

«Milliongaven fra Trond Mohn føyer seg inn i rekken av andre generøse gaver fra den bergenske forretningsmannen. Mohn ble i fjor utnevnt til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet, og i begrunnelsen heter det at han fikk utnevnelsen blant annet  for sin innsats over mange år som giver av frie midler til norsk forskning. Dette gjør han til en samfunnsbygger og et eksempel til etterfølgelse».