Universitetet i Bergen sakker akterut

De totale investeringene i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2016 var på 63 milliarder kroner, som er det høyeste nivået noensinne, også målt som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP), heter det i regjeringens forskningsbarometer.

Barometeret ble lansert samtidig med Tilstandsrapporten for høyere utdanning mandag.

Les også:

• For trege til å ta i bruk digitalisering i undervisningen
• IKT-forskning går nedover

Betydelig lavere enn andre nordiske land

Samlede FoU-utgifter i Norge utgjorde 2,03 prosent av BNP i 2016, noe som er betydelige lavere enn de andre nordiske landene, som ligger rundt tre prosent.

Norge er noe over gjennomsnittet for EU, men under gjennomsnittet i OECD på 2,35 prosent.

De fleste universiteter og høgskoler har hatt en økning i sine FoU-utgifter mellom 2007 og 2015, med unntak av Universitetet i Bergen (UiB), hvor FoU-utgiftene har vært relativt stabile i faste priser i perioden 2009–2015, men noe lavere enn nivået i 2007, heter det i barometeret.

Videre trekkes det fram at ved NMBU var FoU-utgiftene stabile frem til 2013, men var en del høyere i 2015. Også FoU-utgiftene ved OsloMet og til dels Høgskolen i Innlandet har hatt en slik utvikling.

Den jevneste økningen finner vi blant en del av de mindre universitetene og høgskolene. Både Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen på Vestlandet har hatt vedvarende realvekst i FoU-utgiftene gjennom perioden, heter det i barometeret.

NTNU på topp i realvekst

I kroner har realveksten i FoU-utgiftene mellom 2007 og 2015 vært klart størst ved NTNU. Sammenligner vi utviklingen i FoU-utgiftene fra perioden 2007–2009 til 2013–2015 for NTNU, som har den største realveksten, med UiB, som har den største realnedgangen, har differansen mellom de to institusjonene økt med nesten 440 millioner kroner (i 2017-priser), forklarer man i barometeret.

Mens FoU-utgiftene ved UiB i 2007–2009 tilsvarte 67 prosent av dem ved NTNU, var forholdstallet i 2013–2015 på 57 prosent.

Også UiT og NMBU har hatt en solid realvekst når vi sammenligner FoU-utgiftene i de tre første årene i denne perioden med de tre siste, fulgt av UiS, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Kjenner seg ikke igjen i tallene

Rektor på Universitet i Bergen, Dag Rune Olsen, har ikke hatt tid til å lese barometeret grundig, men han kjenner seg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av hans institusjon.

— Vi følger jo satsingene våre på forskning tett, og våre tall viser at vi er i god rute med tanke på de satsingsområdene og prioriteringene vi har sagt er viktige for UiB, sier Olsen.

Han trekker fram tall som viser at de har en god økning i eksterne bevilgninger til forskning, og at de allerede i år vil passere 1 milliard på dette området, et mål man i følge strategiplanen ikke skulle nå før i 2022.

Olsen trekker fram at UiB har hatt bra gjennomslag i EU-programmet Horisont 2020, og at de i tillegg har satset opp mot ERC (European Research Council), på noe som tilsvarer Fripro-midlene i Norge. 1 av 4 tildelinger her har gått til UiB.

Noen av tallene Olsen trekker fram bekreftes også i barometeret.

Andelen fra Forskningsrådet i Norge er høyest ved UiO og NMBU på henholdsvis 60 og 56 prosent av bidrags- og oppdragsinntektene, som tilsvarer andeler på 14 og 12 prosent av de totale inntektene.

Andelen fra Horisont 2020 er høyest ved UiB og UiO på henholdsvis 12 og 9 prosent av bidrags- og oppdragsinntektene.

Bra på internasjonalt samarbeid

Men det er ikke alle piler som peker feil vei for UiB i årets Forskningsbarometer. Her har man også sammelignet publikasjonspoeng og forfatterandeler og kommer fram til at UiB gjør det godt på internasjonalt samarbeid.

De trekker også fram at data fra CWTS Leiden Ranking 2017 som viser at UiB hadde internasjonalt samforfatterskap på 64 prosent av artiklene i 2011–2014, mens andelene for UiO og NTNU var henholdsvis 58 og 50 prosent.

— Dette er resultater jeg er stolt av. Forskning og forskningsresultater er et globalt og internasjonalt anliggende. Vi er avhengige av en høy grad av internasjonalt samarbeid for å lykkes med å løse de store utfordinger vi står overfor, og at UiB gjør det bra her er helt i tråd med vår strategi, sier Olsen.

— Hvorfor er dere hakket vasser på dette enn de andre universitetene i Norge?

— Det er en langvarig strategi som ligger bak, og jeg som ikke selv er bergenser kan vel få lov å trekke fram at i Bergen ligger det historisk en tradisjon for å kikke utenfor landets grenser, og dette kan jo være en medvirkende faktor, bemerker Olsen.

Flest kvinnelige forskere i Norge

Der baromteret ser på forskerne i Norge sammenlignet med andre land, finner man at det utføres 16 årsverk per 1000 sysselsatte i 2016. Dette er igjen godt over snittet i EU, men betydelig lavere enn de andre nordiske landene.

Likevel hvis man bare ser på universiteter og høgskoler er tallene langt bedre for Norges del, og her ligger man på nivå med Danmark med 7,9 årsverk per tusen sysselsatte.

Det er i foretakssektoren (næringsliv der det skapes varer og tjenester, offentlig som privat) Norge henger skikkelig etter. Her har Norge det laveste antallet FoU-årsverk i forhold til antallet sysselsatte, heter det i barometeret.

Men på et område utmerker Norge seg positivt og det handler om andelen kvinnelige forskere. Alle landene som er med i sammenligningen i barometeret, har en klar overvekt av mannlige forskere med mellom 25 og 37 prosent kvinner blant forskerpersonalet.

Norge har høyest andel kvinnelige forskere, tett fulgt av de andre nordiske landene.

I universitets- og høgskolesektoren er det Finland og Norge som har den jevneste kjønnsfordelingen med 48 prosent kvinnelige forskere.

I oktober kommer revidert langtidsplan

I oktober kommer den reviderte utgaven av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

— Hvilke råd har du til statsråden for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, nå i sluttfasen, Dag Rune Olsen?

— Vi har tidliger spilt inn at vi ønsker oss en ny pilar i planen som handler om humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til de store samfunnsutfordringene. I tillegg mener jeg at planen ikke må bli en kvalitetsmelding for utdanning, for den har vi fått, men at den nye planen klarer å binde sammen utdanning og forskning på en god måte. Dette er en langtidsplan for både forskning og høyere utdanning, og vi er spent på hvordan relasjonen mellom utdanning og forskning presenteres og vektlegges.

Olsen trekker også fram at han håper Iselin Nybø lar seg inspirere av sine kolleger i EU.

— Kommisjonen har foreslått for EU-parlamentet en økning på forskning med 30 prosent, og Nybø bør ha minst like høye ambisjoner, sier Olsen.

Se også: Her er hele Forskningsbarometeret 2018

Fornøyd minister

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet går det tydelig fram at Iselin Nybø er fornøyd med mange av tallene hun ser i både Tilstandsrapporten og Forskningsbarometeret.

— Kortversjonen er at vi ser sektorer som er i vekst. Antallet søkere og studenter øker. Det samme gjør antallet ferdige kandidater – på alle nivåer – og antallet doktorgrader. Sammenligner vi oss med de andre landene som er trukket frem i Forskningsbarometeret – de nordiske landene, Østerrike og Nederland – har den prosentvise veksten i FoU-utgiftene de siste årene vært størst i Norge, sier Nybø i pressemeldingen.

Tall på vitenskapelige publiseringer viser imidlertid at Norge har lavere andeler artikler knyttet til flere av de muliggjørende teknologiene enn sammenligningslandene i Forskningsbarometeret. Man ser også at de norske artiklene ikke siteres særlig hyppig av andre forskere, trekker departementet fram.

— Forskningsbarometeret viser at forskningsutgiftene innenfor de prioriterte områdene har økt. Innen klima, miljø, helse, utdanning og det maritime var det nesten kontinuerlig vekst i den totale FoU-innsatsen gjennom hele den perioden som dekkes av statistikken, legger Nybø til.

Mindre forskning finansiert av næringslivet

Både Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten viser at omfanget av forskning ved universiteter og høyskoler som er finansiert av næringslivet, har gått ned.

– Hvis vi skal opprettholde en bærekraftig velferd, må norsk næringsliv være konkurransedyktig og offentlig sektor optimalt organisert. Begge deler forutsetter oppdatert, forskningsbasert kunnskap. Sammen med arbeidslivet må vi arbeide videre med å bygge tettere bånd til utdanning og forskning, sier Nybø.