Statssekretær Bjørn Haugstad er ikke helt fornøyd med de norske tilslagene innen <span class="caps">EU</span>-programmet Horisont 2020.
Statssekretær Bjørn Haugstad er ikke helt fornøyd med de norske tilslagene innen EU-programmet Horisont 2020.

Bergen best på tilslag i EU-programmer

Universitetet i Oslo høster mest penger til flest prosjekter, men Universitetet i Bergen har best gjennomslag i EU-programmet Horisont 2020. Statssekretær Bjørn Haugstad ønsker seg enda bedre gjennomslag.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med kommentarer fra statssekretær Bjørn Haugstad.)

Tirsdag 8. september legger Norges Forskningsråd fram nye tall for Norges gjennomslag i det nye EU-programmet Horisont 2020 (H2020). 

Universitetene og høgskolene har mottatt rundt 30 prosent av den norske EU-støtten i H2020. Næringslivet skal etter det forhåndsprognosene viser ha gjort det bra i denne omgangen.

Selv om Universitetet i Oslo (UiO) deltar i klart flest søknader fra universitets- og høgskolesektoren har de like mange innstilte prosjekter som Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU i Trondheim.

— Går det raskt nok?

Statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under) i Kunnskapsdepartementet sier i en kommentar om tallene til Khrono at de første tallene man fikk se på vårparten var hakket mer positive enn de som nå er presentert.

— På den andre siden er det nå et større utvalg, og det går riktig vei for de norske institusjonene. Det store spørsmålet er om det går raskt nok, spør Haugstad.

Han poengterer at Norge har et betydelig stykke å gå på flere av programmene, og han nevner spesielt ERC (grensesprengende forskning), «Marie Curie actions» (utveksling på lavere nivå) og helseområdet.

— Det er betydningsfull støtte å hente på helseområdet og her er vi i altfor liten grad synlige, sier Haugstad, som også mener at høgskoler i Norge av litt størrelse burde vært mer inne eksempelvis på det som heter Marie Curie actions.

Statsbudsjettet?

— Kommer det noen hyggelige nyheter i statsbudsjettet for 2016 som kan stimulere til ytterligere satsing på dette området?

— I langtidsplanen som ble lagt fram i fjor ligger det forslag om å trappe opp støtten. Det kom en bra sum i 2015, så får vi bare vente å se hva som kommer i forslag til statsbudsjett, svarer Haugstad.

Statsbudsjettet blir lagt fram 7. oktober.

Bergen best gjennomslag

Målt i forhold til antall søknader og hvor mange av disse som faktisk har fått penger har UiB lyktes best blant universitetene så langt, skriver Forskningsrådet i en forhåndspresentasjon av tallene.

Bergen har innhentet mest EU-midler i sektoren, sammen med Universitetet i Oslo (UiO).

Anne Christine Johannessen (bildet under) er viserektor for internasjonalisering ved UiB. Hun forteller at de er veldig godt fornøyd med tallene i Bergen.

(Foto: Leif Skaar/UiB)

— Dette er gledelige tall for oss. Det har vært en bevisst og målrettet mobilisering fra UiB sin side, både fra forskningsadministrativ avdeling og fra fakultetene, sier Johannessen.

Hun legger til:

— Vi har lagt stor vekt på å profesjonalisere det administrative støtteapparatet rundt søknadsskrivingen og gi direkte hjelp til de forskerne som har ønsket å søke om EU-midler.

Mest til universitetene

44 millioner euro er tildelt norske aktører fra universiteter og høgskoler fra H2020, det aller meste til universitetene, rundt 43 millioner euro.

Over halvparten av universitetenes midler er hentet fra programmene for grensesprengende forskning (ERC) og for forskerkarriere og forskermobilitet (MSCA), deretter er det innenfor henholdsvis helse og sikkerhet de har mottatt mest.

Av Forskningsrådets tall går det fram at åtte prosjekter, rundt ni prosent, eller en av ti søknader, av høgskolenes søknader (både private og offentlige), er innstilte for finansiering. De fleste prosjektene er innenfor programmet Europa i endring. Og halvparten av høgskolene som er søkt er offentlige høgskoler. 

HiOA markerer seg

Høgskolene er tildelt litt over 2 mill. euro så langt, hvorav Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har mottatt 1,4 millioner av dette, heter det i innspillene fra Forskningsrådet.

Prorektor for forskning, Morten Irgens (bildet over) er veldig fornøyd med utviklingen for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Vi er på vei til å ta den plassen vi skal ha som det tredje største universitet i Norge. Vi har vektlagt forskningsstøtte som kvalitetsdrivende faktor og begynner å se noen resultater, fortsetter Irgens og poengterer:

— HiOA har nå tre prosjekter gående i Horisont 2020, ni gående fra det gamle rammeprogrammet (FP7) og et tjuetalls andre internasjonale prosjekter, sier han.

Les også: 2,5 mill euro til HiOA

Målet er 18 søknader i 2015

Irgens forteller at ved utløpet av juni hadde HiOA sendt inn 11 søknader til Horisont 2020 og tre til såkalte randsone-programmer.

— Innen utgangen av 2015 regner vi med å ha sendt inn fem til, altså totalt 18 til Horisont 2020 og randsoneprogrammene, legger han til. 

Han påpeker at Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) er spesielt sterke, og at senteret er et eksempel på at langvarig og strategisk satsing lønner seg når man skal inn i rammeprogrammene.

— Men utviklingen for HiOA som helhet er svært positiv, Fakultet for helsefag har for eksempel fått inn tre EØS-prosjekter bare i år, vi deltar i langt flere prosjekter i nettverk som COST, sier han. 

Irgens mener HiOA gjennomgår en markant utvikling i deltakelse i prosjekter innen bidrags og oppdragsaktiviteter, såkalt BOA

— Dette er en del av den generelle kvalitetsutviklingen og er naturlig utvikling for et av landets største universiteter.  I den forbindelse har vi bygget ut, og arbeider fortsatt med å styrke, forskerstøtte på alle nivåer. Forskere som tar kontakt med sine prodekaner for forskning og med sin forskningsadministrasjon, vil bli støttet i utviklingen av søknader.  Også FOU-seksjonen på på institusjonsnivå bidrar, og yter tjenester som støtter prosjektutvikling og søknadsskriving og mye mer, sier Irgens.

Bedriftene lykkes bedre i Horisont 2020

Av alle midler som gikk til Norge i EUs forrige rammeprogram (FP7) var bedriftenes andel 21 prosent. Hittil i Horisont 2020-perioden er denne andelen nå 26 prosent.Høyest ligger områdene transport og energi.

— Bedriftene lykkes i Horisont 2020 ved å delta i samarbeidsprosjekter som legger vekt på brukerinvolvering, sier Arvid Hallén i Forskningsrådet. 

— Næringslivet har sett at deltakelse i Horisont 2020 er viktig og relevant. De deltar i flere søknader og får også godt tilslag i utlysningene de deltar i, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

— Det er flott at norsk næringsliv deltar mer enn tidligere. Det viser at næringslivet har fått øynene opp for de gode mulighetene som ligger i Horisont 2020, sier statssekretær Dilek Ayhan i Nærings- og fiskeridepartementet, i samme pressemelding.

Søknadsskrivekurs

Forskningsrådet ser at flere av søkerne til nå har slitt med å beskrive hvordan forskningsresultatene skal brukes videre.

— Det siste året har vi arrangert mange søknadsskrivekurs som har sett spesielt på denne problematikken. Vi har også over 30 nasjonale kontaktpersoner (NCP) på ulike fagfelt som står klare til å gi potensielle søkere råd og veiledning. Ta kontakt med disse, oppfordrer Hallén.

Forskningsrådet tilbyr en rekke økonomiske støtteordninger for å styrke norsk deltakelse i Horisont 2020.

Sterkere med

Universitets- og høgskolesektorens andel av de norske deltakelsene i søknadene har økt fra 33 prosent i FP7 (7 th Framework Programme for Research and Technological Development) til 39 prosent i H2020.

Alle de norske universitetene har deltatt i søknader til Horisont 2020, mens 23 ulike høgskoler har mobilisert. Vel halvparten av disse høgskolene er statlige.

UH-sektoren samarbeider omtrent like ofte med norske institutter som med norske bedrifter, dvs. i rundt 10-11 prosent av sine søknader.

Fremragende område

Aktørene i universitets- og høgskolesektorens representasjon er sterkest i programmene innenfor fremragende forskning.

De har hele 86 prosent av de norske deltakelsene i søknadene til ERC-programmet og 73 prosent i MSCA-programmet. For øvrig er denne sektorens representasjon sterkest i helseprogrammet, programmet for mat, hav og bioøkonomi og i IKT-programmet.

Av de 12 ERC-prosjektene vi har fått resultater for så langt, deltar UiO i fem og UiB i tre.