Betent konflikt om mangler på forskningsskip

Forskningsskipet «Kronprins Haakon» kom til Norge rett før nyttår i 2017 og ble døpt i Tromsø 17. november i år.

Forskningsmiljøer ved UiT Norges arktiske universitet blir største bruker av det nye forskningsfartøyet, blant annet forskningsprosjektet «Arven etter Nansen», mens Norsk Polarinstitutt er eier og Havforskningsinstituttet (HI) skal drifte skipet.

• Les også: Sender en Rolls Royce nordover

Skipet har en prislapp på 1,5 milliarder kroner.

Konflikt med verftet

Nå skriver Fiskeribladet (for abonnenter) om en betent konflikt mellom Havforskningsinstituttet og det italienske verftet Fincantieri, som har bygget det avanserte forskningsskipet. Det ble levert om lag to år forsinket og med en rekke mangler, og Havforskningsinstituttet holdt tilbake 25 millioner euro, eller 250 millioner kroner, av kjøpesummen for å få rettet opp mangler.

Ifølge avisen ligger det an til voldgiftssak og rettsak som skal opp for Oslo tingrett neste høst.

Rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar i Havforskningsinstituttet sier til Fiskeribladet at en del er rettet opp, men at det fortsatt er noe de er uenige med rederiet om og at det derfor holdes noe penger tilbake.

Han sier likevel at skipets størrelse og kompleksitet tatt i betraktning, så er det ikke så mye mer enn man måtte forvente.

— Noe går på klønete tekniske løsninger, men i det store bildet er det ingen alvorlige feil og mangler nå, sier han.

Verftet har også krav

Verftet har på sin side også krav mot Havforskningsinstituttet (HI), og hevder blant annet at det var utdatert design HI leverte til verftet og at HI er ansvarlig for de store forsinkelsene.

Advokat Øystein Meland bekrefter at han representerer verftet Fincantieri i saken mot Havforskningsinstituttet (HI).

Han opplyser at de skal prosedere saken for voldgiftsretten og tingretten i Oslo, og at det er tatt ut stevning, men at saken ikke er berammet ennå.

Polarforskning

«Kronprins Haakon» dro på sitt første vitenskapelige tokt i august 2018. Skipet skal overvåke miljø- og klimatilstanden i Arktis og Antarktis og det skal drives forskning og undervisning i disse områdene.

Norges største marine forskningsprosjekt «Arven etter Nansen» er blant dem som skal benytte skipet. Prosjektet har et budsjett på 740 millioner og er et samarbeid mellom Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, NTNU, UNIS, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk institutt, Nansensenteret og Akvaplan-Niva.

Som en del av prosjektet inngår 370 dager i felt på det nye forskningsskipet.

Under dåpen i Tromsø 17. november sa sa Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund:

— Dette blir en gledens dag for hele polarnasjonen Norge.

— Vi kan nå gjøre undersøkelser som vil bedre forståelsen av den globale klima- og miljøutviklingen. Norge har med dette skipet fått en plattform som gir unik mulighet til å tiltrekke seg samarbeid med internasjonale forskningsaktører, sa han.

«James Bond-båt»

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har høye forventinger til hva forskningsskipet skal være med å frambringe av kunnskap.

— Dette er jo en «James Bond»-båt i forskningens tjeneste, sa hun i forbindelse med dåpen.

Hun viste til at skipet blant annet har en ubåt som kan dykke 6000 meter ned i dypet, den har en luke i bunn som kan åpnes for å slippe ut utstyr, samt 14 laboratorier.

— Det er helt unikt utstyr som UiT, som blir skipets største bruker, kan benytte til forskning. Alt ligger dermed til rette for viktige vitenskapelige funn i havet. Vi vet jo at forskning har gjort et stort hopp når et nytt skip tas i bruk, så jeg kan nesten ikke vente med å se hvilke resultater dette skal gi, sa Nybø, ifølge uit.no.