Sender en Rolls-Royce nordover
Forskningsskip. Isbryteren Kronprins Haakon har kostet 1,5 milliarder kroner og er designet av Rolls-Royce. Den blir et flytende laboratorium som skal styrke norsk polarforskning.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den er Norges desidert største og dyreste forskningsskip, med en prislapp på 1,5 milliarder kroner inkludert utstyr, skriver På Høyden.
Selv om det er Havforskningsinstituttet som skal drifte skipet, blir hjemmehavnen Tromsø: Kronprins Haakon er nemlig eid av Norsk polarinstitutt, som blir den største brukeren sammen med UiT – Norges arktiske universitet.
Blir liggende i Byfjorden
— Når Norge investerer 1,5 milliarder kroner i «Kronprins Haakon», viser det hvor stor betydning forskningsflåten har for norsk hav- og polarforskning. Fartøyet blir et flytende laboratorium og forskningsplattform med det ypperste av teknologisk utrustning og et viktig tilskudd til den eksisterende flåten av fartøy. Dette er en utrolig viktig dag for oss, sier Sissel Rogne, direktør ved Havforskningsinstituttet.
Med Kronprins Haakon innleder vi i dag en ny æra for norsk polarforskning.
Ole Arve Misund
Skipet vil de neste ukene blant annet bli å se mye på Byfjorden i Bergen, der mye av utstyret skal prøves eller tilpasses.
Kronprinsen skal også til Tomrefjord på Sunnmøre for utrusting. Og i løpet av mars eller april skal skipet etter planen testes i tjukk fjordis på Grønland eller Svalbard.
— Med Kronprins Haakon innleder vi i dag en ny æra for norsk polarforskning. Som eier av Kronprins Haakon er vi stolte over å kunne være med å forvalte nasjonens forskningsinfrastruktur og det nye forskningsskipet er et etterlengtet redskap – og starten på en ny epoke for norsk polarforskning, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund.
Arktis og Antarktis
Flere tokt er planlagt, både til Arktis og til Antarktis.
Skipet har en bruttotonnasje på 9000 tonn, er 100 meter langt og 21 meter bredt. Det er plass til 55 forskere, studenter og mannskap om bord, og skipet kan gå i 65 døgn i marsjfart uten å bunkre.
Månebasseng
Marsjfarten er 15 knop i åpent hav. I baugen er det helikopterdekk med plass til to maskiner i en hangar. I hekken har skipet trålport, og miniubåter og annet utstyr kan opereres både over skutesiden og gjennom «moonpoolen» - en luke som kan åpnes midt i fartøyet. Det gjør det mulig å sende ned forskningsutstyr selv i tjukk is.
— Kronprins Haakon er bygget for studier under krevende isforhold, det vil si at den kan gå lenger nord og lenger sør sammenliknet med andre norske forskningsfartøy. Kronprins Haakon er utstyrt med topp moderne avansert utstyr som bidrar til at vi kan gjøre mer komplekse studier. Båten er stor og vil tåle alle mulige værforhold, og vi planlegger forskningstokt til både Arktis og Antarktis, sier rektor ved UiT, Anne Husebekk.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!