Mindre ensomhet blant eldre i Norge

— Ideen om at ensomhet er en naturlig del av alderdommen synes å være en myte, forteller Thomas Hansen, en av forskerne bak studien.

Norge skiller seg positivt ut

I en fersk artikkel i tidsskriftet Social Indicators Research presenterer NOVA-forskerne Thomas Hansen og Britt Slagsvold resultater fra en sammenlignende studie av ensomhet i eldre år.

Analysene bygger på data fra over 30.000 personer i alderen 60–80 år fra elleve ulike europeiske land.

— Vi finner at andelen eldre som plages av ensomhet, er lavere i Norge enn noen av de andre landene i studien, forteller Hansen (bildet under).

— Kun én av ti norske 70-åringer oppgir at de ofte føler seg ensomme, legger han til.

Store forskjeller mellom Nord- og Øst-Europa

Eldre fra andre land i Nord- og Vest-Europa følger hakk i hel, mens andelen av eldre ensomme er langt større i Øst-Europa. Mellom en tredjedel og halvparten av eldrebefolkningen i Øst-Europa rapporterer om alvorlig ensomhet.

Andelen eldre menn og kvinner som oppgir at de er alvorlig plaget av ensomhet i Vest-Europa, er på 10–20 prosent, sammenlignet med 30–55 prosent fra Øst-Europa. Andelen ensomme er særlig høy blant eldre kvinner fra Øst-Europa. En sentral forklaring til dette er lav levealder blant menn, og at en svært høy andel kvinner derfor er enker og eldes uten en partner.

Viktig med god helse og økonomi

Ifølge Hansen er noe av forklaringen på at eldre nordmenn er mindre plaget av ensomhet at de har bedre økonomi og bedre helse enn eldre i mange andre land.

Dessuten finner forskerne en klar og systematisk sammenheng mellom andelen ensomme i et land og hvor rause velferdsordningene er.

— Dette handler nok om at gode velferdsordninger bidrar til å støtte opp under eldres muligheter til å delta sosialt i samfunnet, sier Hansen. - Mange eldre i Øst-Europa mangler velferdsordninger vi kanskje tar for gitt her hjemme, som romslige pensjoner, godt kollektivtransporttilbud, tilgang på og økonomi til nødvendige medisiner og helsetjenester.

Unik studie

— Det er gjort en del studier tidligere på dette området, men få har sett nærmere på Øst-Europa og hvilken betydning sosial bakgrunn og kjønn har for opplevelsen av ensomhet i eldre år.

Antakelsen om at ensomhet er et fenomen som særlig trer fram i alderdommen, får liten støtte i materialet til Hansen og Slagsvold – i hvert fall for utvalget i fra Nord- og Vest-Europa. Andelen som er plaget av ensomhet holder seg lavt helt fram til man blir rundt 80 år – da skjer det en økning. Helsetilstanden svekkes, og tapet av nære pårørende som faller fra, kan bidra til å redusere livskvaliteten.

Situasjonen er imidlertid litt annen i noen av de øst-europeiske landene som f.eks. Georgia og Bulgaria. Her finner forskerne relativt store forskjeller i andelen som oppgir å være plaget av ensomhet i de ulike aldersgruppene. I den yngste aldergruppen oppgir 13 prosent å være svært plaget av ensomhet mot hele 53 prosent i aldersgruppen 71–80 år.

Paradoksalt funn

— Det er et paradoks at ensomheten er klart høyere i de mer familieorienterte og kollektivistiske kulturene enn i de mer individualistiske, mener Hansen.

Han påpeker at forventninger om tette bånd i familien og lokalmiljø kan bidra til å øke ensomheten dersom forventningene ikke innfris. Med lave fødselstall, stor utflytting av yngre familiemedlemmer og fravær av en velferdsstat som kan hjelpe særlig de med dårlig helse og sosial forankring, kan det tenkes at mange ikke får innfridd forventninger knyttet til sosial kontakt, tilhørighet og støtte.

Ensomhet handler om å oppleve et gap mellom hvordan man faktisk har det og hvilke ønsker og forventninger man har til sosial kontakt – både i kvalitet og kvantitet.

Artikkelen er først publisert på hioa.no.