Vil lage barometer for velferd

Mandag ettermiddag la Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fram sine planer om å lage et velferdsbarometer, som presenterer indikatorer for utviklingen på alle viktige områder i velferdssamfunnet. Det skjer under HiOAs kunnskapskonferanse, som i år er lagt til Arendalsuka.

Antall fattige barn og funksjonhemmede utenfor arbeidslivet er to av temaene som skal inn i barometeret. Ungdoms oppvekstvilkår, folkehelse og utviklingen i arbeidsmarkedet er andre.

Konferansen ble sendt live på hioa-tv. Sendingen er et samarbeid mellom Seksjon for samfunnskontakt og kommunikasjon og Medieseksjonen ved HiOA, og du kan se konferansen i opptak her:

Mangler mye kunnskap

Barometeret skal bestå av all relevant velferdsforskning i Norge og er tenkt som en tilstandsrapport som viser hva man vet om det norske velferdssamfunnet og hva det må forskes videre på. Planen er at resultatene skal legges fram før stortingsvalget i 2017 og deretter annethvert år.

— Vi ønsker å gi et helhetsbilde av tilstanden til velferdssamfunnet. I dag har vi mye kunnskap om de enkelte rom i det norske velferdsbygget, men vi mangler kunnskap om selve konstruksjonen. Det håper vi å oppnå ved å stille sammen all relevant forskning, sier Kåre Hagen, som leder Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på HiOA.

Uløste problemer

Arbeidet med velferdsbarometeret er helt i startfasen, men HiOA ga noen smakebiter på hva det kommer til å inneholde under konferansen i Arendal i dag. Et av temaene er hvorfor Norge ikke klarer å få flere mennesker med funksjonsnedsettelse inn i arbeidslivet. Antallet som står utenfor har ligget stabilt på rundt 80.000 mennesker. Også tallet på fattige barn har ligget stabilt på rundt 70.000.

— Norge regnes som verdens beste land å bo i, men vi har også sosiale problemer. Vi har lite barnefattigdom sammenlignet med de fleste andre land, men likevel er det en stor utfordring at vi ikke klarer å få ned tallet. Det er et svært alvorlig problem for de 70.000 et gjelder, sier Hagen.

— Beveger velferdssamfunnet seg i riktig retning, og er det problemer som ikke blir løst? Det er det vi ønsker å bruke velferdsbarometeret til å finne ut av, sier han.

— Vi har for eksempel mye god ungdomsdata. De viser at ungdom skikker seg bedre , men likevel er det et stort omfang av psykiske lidelser blant ungdom og stort frafall fra skolen. Her famler det norske samfunnet, sier han.

Se også: Ungdatarapporten 2014

— Listen over uløste og halvveis utførte oppgaver og levekårsproblemer kan lett gjøres lang, også i Norge, sier Hagen.

Nyttig for utdanning

Under konferansen i Arendal var det prorektor for utdanning, Nina Waaler (bildet under), som presenterte velferdsbarometeret.

Hun sier at prosjektet velferdsbarometeret også vil ha betydning for studentene.

— Prosjektet er et godt eksempel på hvordan tverrfaglig forskning kan skape en dypere innsikt som samfunnet og politikere trenger.  Det viser også hvordan HiOA med sin bredde av fakulteter og sentre bidrar til utvikling av velferdssamfunnet.  Ikke minst har prosjekter som dette betydning for utdanningene våre, fordi studentene skal inn i et arbeidsliv som krever en tverrfaglig tilnærming, sier Nina Waaler til Khrono.

Da hun presenterte prosjektet på Tyholmen hotell i Arendal mandag ettermiddag sa hun at hun håper at velferdsbarometeret vil bli et viktig verktøy for myndighetene når de skal videreutvikle velferdssamfunnet.

— Politikerne trenger oppdatert og relevant forskning hvis de skal greie å svare på framtidens utfordringer. Vi ønsker også å bruke velferdsbarometeret til å utvikle våre utdanninger, sa hun.

Barometeret skal måle og vise utviklingen over tid på viktige velferdsområder og vise effekten av politikken som drives på disse områdene.

— Alle detaljer er ikke klare, men dataene skal være lett tilgjengelige og vi skal ha gode digitale løsninger, sa hun.

HiOAs initiativ

Velferdsbarometeret er HiOAs egen ide.

— Det er en oppgave vi gir oss sjøl. Vi ønsker å legge grunnlaget for en mer kunnskapsbasert politikk i Norge og at forskningen skal gi et konstruktivt bidrag til at det velges gode politiske løsninger som virker. Vi skal inn og legge grunnlaget for at det kan menes, sier Kåre Hagen.

Tanken er at barometeret både skal inneholde det store utvalget av velferdsforskning som finnes på HiOA, men også samle all relevant forskning fra eksterne miljøer.

Hagen sier at det foreløpig er en gruppe engasjerte fagfolk som jobber med ideen barometeret. Så skal det settes ned en prosjektgruppe, som blant annet skal komme fram til et omforent sett med indikatorer som barometeret skal inneholde.