Petter Aaslestad, avtroppende leder av Forskerforbundet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Petter Aaslestad, avtroppende leder av Forskerforbundet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rom for kvalitet, kreativitet og risiko innen norsk forskning?

Forskerforbundet. Tirsdag ledet Petter Aaslestad sitt siste forskningspolitiske seminar. På dagsorden spørsmål om Norge har rom for nødvendig kvalitet, kreativitet og risiko i norsk forskning.

Publisert

Er det rom for kvalitet, kreativitet og risiko i norsk forskning? Den nye langtidsplanen skal legge grunnlaget for forskning som kan løse de store samfunnsutfordringene og skape framtidens arbeidsplasser. Er vi rigget for disse oppgavene? Er det nok rom for kreativitet, langsiktighet og risiko i norsk forskning? Tenker vi stort nok og tør vi nok?

Disse spørsmålene satte Forskeforbundet på dagsorden på sitt årlige forskningspolitiske seminar.

Før lønsj var det statsråd Iselin Nybø, professor Sheila Slaughter fra University of Georgia og Mike Jennings, fra European Trade Union Committee for Education (ETUCE) som ga sine ulike svar og innspill.

Hjernekraft og paneldebatt

Les også: Trekonstruksjoner og superlarver sentrale i hjernekraftprisene 2018

Etter utdelingen av hjernekraftprisene fortsatte professor i biologi, Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen under tittelen «Akademiske tredemøller – en systemkritisk tilnærming», mens tema for Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen, var «Riktige virkemidler for alle forskningsutførende sektorer?»

Dagen ble avsluttet med en paneldebatt, som resten av dagen ble ledet av Aslak Bonde.

Paneldebatt hos Forskerforbundet.
Paneldebatt hos Forskerforbundet.

I panelet satt Kristin Flornes, direktør NORCE avd.teknologi, Bjørn Stensaker, professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo, Nina Sandberg, stortingsrepresentant (Ap) og Marianne Synnes, stortingsrepresentant (H).

Utdanning kan være i front for tverrfaglig utvikling

Både institutter, universiteter og høgskoler og enkeltforskere ønsker seg mer forutsigbarhet i hverdagen og bedre langsiktighet i satsingene.

Nina Sandberg og Marianne Synnes var enige om at i Norge har en relativt stabil og forutsigbar forskningspolitikk, da Stortinget står samlet om viktige trekk i politikken.

Likevel var både Synnes og Sandberg enige om at de er uenige på viktige punkter.

Utdanning kan brukes aktivt for å stimulere sektoren.
Bjørn Stensaker
Professor i pedagogikk, UiO

Fra salen fikk de innspill fra rektor på Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne.

— Det er like viktig for universiteter og høgskoler som instituttene med langsiktighet, sa Rokne og poengterte at Sentre for fremragende forskning (SFF) har en viktig betydning for sektoren.

— Universiteter og høgskoler har like store krav til seg som instituttsektoren til samarbeid med sine omgivelser, fortsatte Rokne som til slutt poengterte:

— Universitetene og høgskolene har på sin side kanskje sin viktigste ressurs i studentene. Studentene kan være en unik ressurs i kobling mellom utdanning og forskning, og det bør vi bruke for alt det er verdt, også til å skape mer og bedre tverrfaglighet.

Bjørn Stensaker fanget opp utspillet og la til at det kunne være en spennende vinkel at universiteter og høgskoler gjennom satsinger på tverrfaglighet i utdanningene kunne dytte litt på ting, og dermed kanskje kunne være pådrivere for tilsvarende prosesser både i forskningen og innenfor innvasjonssatsing.

— Utdanning kan brukes aktivt for å stimulere sektoren, sa Stensaker, og trakk fram satsinger Universitet i Oslo er i ferd med å etablere der man ser på nye utdanningstilbud der humaniora og matematisk-naturvitenskapelige miljøer samarbeider.

— Trenger forskning for å finne nye leveveier

Høyres Marianne Synnes startet med å poengtere at vi per i dag ikke har noen tydleige næringer som kan ta over for oljens betydning i Norge.

— Vi trenger forskningen i den omstillingsprosessen, sa Synnes.

Vi trenger forskningen i den omstillingsprosessen.
Marianne Synnes
Stortingspolitiker, Høyre

Kristin Flornes fra nyetablerte Norce sa seg enig, og poengterte at samarbeid er nøkkelen i denne prosessen. Hun trakk fram hvordan man har bygd opp medieklynge-miljøet i Bergen som et eksempel på hvordan ulike institusjoner kan samarbeid framover.

Bjørn Stensaker på sin side trakk fram utfordringene universiteter og høgskoler står oppe i når omverdenen i større og større grad griper inn i universitetene.

— Dette utfordrer evnen til til å koordinere, og dermed mulighetene til å skape forutsigbarhet, sa Stensaker.

Politisk debatt

Marianne Synnes på sin side signaliserte at hun ikke ønsket Hagen-utvalgets forslag om fordele Forskningsrådets midler ut i regionen velkommen.

— Vi skal ikke konkurrere nasjonalt, vi skal konkurrere internasjonalt, og da må ikke midlene sildres utover, mente Synnes.

Hun ser klart at man både må kunne tenke langsiktige satsinger innenfor forskning, samtidig som forskningen også kan bidra mer konkret inn mot produkt- og næringsutvikling.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg sa at de jobber mye med langtidsplanen, og at de ønsker en langt større vektlegging av utdanning i denne planen.

— Denne planen skal være Stortingets plan for høyere utdanning og forskning, og vi ønsker forbedringer på flere områder, sa Sandberg.

Bekymra for forskeryrket

Guro Lind skal fra 1. januar 2019 ta over som leder i Forskerforbundet. På dagens seminar tok hun opp sin bekymring for den dalende interesse for forskeryrket.

Det er bekymringsfullt at interessen for forskeryrket er dalende.
Guro Lind
Påtroppende leder, Forskerforbundet

— Det er ikke noe rart at mange unge mennesker nøler med å bli forskere med den store andelen av midlertidighet og dermed utfordringer med tanke på forutsigbarhet i privat økonomi, trakk Lind fram som et moment.

— Forskerne er vår aller viktigste ressurs, sa Kristin Flornes. Hun trakk fram at man må klare å bevare frihet og autonomi for forskerne, og vi må hindre at vi lager masse systemer rundt forskerne som dreper deres muligheter for kreativitet.

Nina Sandberg takket for at Lind løftet problemstillingen og trakk fram at de jobber for å få midlertidigheten ned.

Og her var Synnes enig.

— Vi jobber knallhardt for å strupe midlertidig i privat sektor, men er på langt nær så flinke i offentlig sektor, sa Synnes.

Klarere rolle, har trua, ikke svartmale, menf orstå

FAKTA sjekke, vi politikere!