Tora Aasland deler ut årets Hjernekraftpriser til Nina S. Liland og Petter Bergerud. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Trekonstruksjoner og superlarver sentrale i hjernekraftprisene 2018

Forskerforbundet. På Forskerforbundets årlige forskningspolitiske konferanse deles også hjernekraftprisene ut. I år har vinnerne tilhold på Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Den forskningspolitiske konferansen streames på facebook og du kan følge den nederst i denne saken.)

Formålet med Forskerforbundets Hjernekraftpris er å synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid (FoU) for fremtidens velferd, nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, globalt og nasjonalt, skriver forbundet på sine hjemmesider.

Fakta

Vinnere av Hjernekraftprisen i 2017 og 2016

2017

Vinneren av Hjernekraftprisen 2017 og 40.000 kroner er Jan Magne Gjerde, UiT Norges arktiske universitet, for bidraget «Berg, bjørner og landskap».

Tre andre bidrag deler andreplassen og får 20.000 kroner hver. Disse er:

  • Laura Sommer og Christian A. Klöckner, NTNU for bidraget «Pollution Pods – Art as a motor of climate change action»
  • Bent Christen Braskerud, Oslo kommune med bidraget «Varmere, våtere, villere – bedre?»
  • Jørgen Haave, Telemark Museum for bidraget «Ibsens kjøkken».

2016

Paul Egil Leer-Salvesen (Universitetet i Agder) og Gyri Teien Haugland (Universitetet i Bergen) deler førsteplassen med 30.000 kroner hver.

Øyvind Kvalnes (BI) og Øivind Fjeld-Solberg (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) deler andreplassen og får 20.000 kroner hver.

Les mer om tildelingen i 2016 her.

Flere vinnere finner du her

Kilde: Forskerforbundet

I 2018 deles det ut to priser på 100.000 kroner til hver.

Petter Bergerud, Universitetet i Bergen, tildeles 100.000 kroner for bidraget «Framtidas brobyggere».

Og Ikram Belghit og Nina S. Liland, Havforskningsinstituttet, tildeles 100.000 kroner for bidraget «Superlarvene redder matavfallet».

Treverk i ulike konstruksjoner

Juryen skriver om Bergeruds vinnerbidrag:

«Bidraget omhandler hvordan treverk kan brukes i ulike konstruksjoner. Dette gjøres ved å bruke lærdom fra vikingetiden og kombinere det med ny kunnskap om cellestruktur og andre naturkrefter. Juryen mener det skriftlige bidraget beskriver et spennende prosjekt og at det peker seg ut ved å trekke linjer mellom fortid og nåtid på en original og inspirerende måte.»

De legger til at prosjektet spenner over flere fagfelt og fagtradisjoner, som naturfag, arkitektur og ingeniørfag. Ved å bruke tremateriale til å bygge ulike gitterkonstruksjoner, viser de hvordan kreftene i naturen virker og utfordres. I eksperimentet, som er en del av prosjektet, er det et prinsipp å involvere den oppvoksende generasjon.

Juryen legger til at bidraget er et innspill i bevisstgjøringen av arbeidet med FNs bærekraftsmål, ved å bruke tre som er en fornybar ressurs.

Drar med seg framtiden

Petter bergerud mottar pris fra Tora Aasland. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Petter Bergerud var synlig glad da han fikk overrakt prisen av juryleder Tora Aasland. Aasland har i juryen også hatt med seg leder i norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad og debattredaktør i Morgenbladet Marit K. Slotnæs.

Bergerud la vekt på at han har satset på å dra med seg framtiden i sine trekonstruksjonsprosjekter.

Elever fra grunnskolen og videregående skole har bidratt sammen med studenter fra UiB.

Superlarvene redder matavfallet

De andre vinnerne er Ikram Belghit og Nina S. Liland på Havforskningsinstituttet. De tildeles også 100.000 kroner. Deres bidrag har tittel «Superlarvene redder matavfallet».

Nina S. Liland var tilstede under prisutdelingen tirsdag.

Juryen forteller at bidraget er en mini-dokumentar, laget spesielt for Hjernekraftprisen, og at målsettingen med prosjektet er å redusere mengden matsøppel og samtidig bidra til proteinrik føde for fisk og mennesker.

Juryen beskriver at filmen handler om bruk av larver til å redusere mengden matsøppel og viser hvilken funksjon disse larvene har i en sirkulær økonomi.

Juryen legger til:

«Prosjektet viser hvordan vi på nye og innovative måter vil kunne endre våre matvaner, lokalt og globalt. Larvene, som omtales som «superlarver», brukes i produksjon av fiskefor og som proteintilskudd for mennesker, etter at de har fortært matavfall. Juryen mener bidraget har gode kvaliteter, og at helt sentrale temaer og utfordringer i vår tid er formidlet med glede, kreativitet og gode pedagogiskeevner. Prosjektet viser hvordan forskningen bidrar til, og er en forutsetning for, oppnåelse av FNs bærekraftsmål.»

Her kan du følge Forskerforbundets konferanse tirsdag 13. november:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS