Tar nye skritt mot fusjon for Lillehammer og Hedmark

De to høgskolene har «datet» en stund og rektorene Kathrine Skretting i Lillehammer og Anna Linnea Ottosen i Hedmark er enige om å utrede fusjon. 

Les også: Lillehammer og Hedmark snakker om mulig fusjon

Torsdag får styret ved Høgskolen i Hedmark forslaget om å utrede fusjon på bordet, og dagen etter skal Høgskolen i Lillehammer ta stilling til det samme. De likelydende forslagene går ut på å be et utredningsinstitutt om å utrede hvilke muligheter en fusjon kan gi. Utredningen skal også gi svar på hvilke utsikter de to høgskolene har til å kunne bli universitet.

Den skal også  «gi en overordnet vurdering av en fusjonert institusjons nasjonale posisjon og attraktivitet for studenter og fagpersoner», og skal være ferdig til 1. juni.

Vil ikke stå alene

Rektor Kathrine Skretting (bildet under) ved Høgskolen i Lillehammer sier at sånn som sektoren har forandret seg, så mener hun at høgskolen ikke er tjent med å bli stående igjen alene.

— Prosessen ruller og går nå, og vi er blitt enige om at vi skal lage en utredning. Vi har laget et mandat for en utredning, og så håper vi at styrene går inn for det, sier hun.

Også Hedmark-rektor Anna Linnea Ottosen argumenterer med at høgskolen trenger å bli større, og at dette er nødvendig for å få realisert ambisjonen om å bli universitet.

Tranøy advarer

Professor Bent Sofus Tranøy, som representerer faglig tilsatte i høgskolestyret i Hedmark, advarer mot det han kaller en manisk og panikkartet stemning for fusjon, men sier samtidig at han mener at høgskolen har en rektor som klarer å holde hodet kaldt.

— Jeg mener at vi må stoppe opp og tenke oss godt om. Hvorfor blir vi svakere av å stå alene, hva er sammenhengen mellom størrelse og styrke, hva vil dette koste? Og vil dette gi bedre forskning og utdanning? Det er noen av spørsmålene vi må stille oss, sier han.

Tranøy sier at han er usikker på om det er riktig å skyve disse spørsmålene foran seg, og om man ikke heller burde avklare disse og andre spørsmål først.

— Betyr det at du vil stemme mot å utrede fusjon?

— Nei, jeg har ikke noe i mot å utrede det, sier han.

Trenger volum

Høgskolen i Hedmark har tidligere fått bekreftet fra Kunnskapsdepartementet at høgskolen er sterk nok faglig til å kunne fortsette som selvstendig høgskole, men rektor Anna Linnea Ottosen sier at det er en utfordring at de i så fall vil bli en liten høgskole.

«Volum har betydning i vår sektor. Sterke faglige muskler til for eksempel for å hente inn eksterne forskningsmidler avhenger av et visst volum på faglige miljøer. Vi skal konkurrere med institusjoner som, både faktisk og relativt, er mye større. Større og sterkere fagmiljøer har bedre sjanse til å nå opp i konkurransen om både stipendiater, midler fra Norges Forskningsråd og EU-søknader», sier hun i et innlegg.

«En annen utfordring med å fortsette alene er at det betyr at vi må gi opp ambisjonen om å bli universitet. Vi har to sterke faglige spisser i de to PhD-områdene vi allerede har, men det kreves to til. Det er ikke mulig for oss å klare kostnadene ved å bygge opp og drifte enda to doktorgradsområder med tilstrekkelig antall stipendiatstillinger», skriver hun.

En fusjon ville bety at den nye institusjonen får i alt fem doktorgradsprogrammer, siden Høgskolen i Lillehammer har tre.

Kathrine Skretting sier til Khrono at argumentet om størrelse er enda viktigere for Høgskolen i Lillehammer.

Avventende tillitsvalgte

Forskerforbundet ved de to høgskolene, som er største fagforening begge steder, er avventende positive til fusjonsplanene.

— Jeg synes de skrittene ledelsen har tatt er riktige, men vi er opptatt av å få de tillitsvalgte og ansatte med i prosessen. Landskapet har endret seg, så det er viktig at vi ser på dette nå og ikke risikerer å bli stående igjen alene, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskolen i Hedmark, Erik Fjell.

Han opplyser at Forskerforbundet ved de to høgskolene har en god dialog om fusjonsplanene.

Positive medlemmer

Rolf Boros, som er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet i Lillehammer, og sier at han også er litt forbeholden, men er positiv til sonderingene som foregår.

— Vi i Forskerforbundet har stilt oss bak prosessen som pågår, og det gjør vi på bakgrunn av tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer om at de ser på dette som en naturlig prosess, sier han.

— Jeg tror at folk ser at det ikke er lurt for oss å stå igjen alene, sier han og viser til Prosjekt Innlandsuniversitetet, som besto av høgskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik og som ble skrinlagt i 2012.

— Den gangen var prosessen toppstyrt, men nå kommer det mer nedenfra og entusiasmen er større, sier han.

Vil beholde campuser

Mens Høgskolen i Hedmark har fem campuser: Hamar, Elverum, Evenstad, Blæstad og Rena, er Høgskolen i Lillehammer på ett sted.

Hedmark-rektoren forsikrer om at alle campusene skal bestå.

«Jeg kan allerede nå slå fast at vi går inn i dette med en forutsetning om at campusstrukturen skal ligge fast. Det er rett og slett ikke grunnlag for å ta den opp til vurdering. Flercampusmodellen, som vi i Høgskolen i Hedmark har lang og god erfaring med, har også blitt normalen i sektoren. Alle våre avdelinger rekrutterer bra med studenter og driver godt. Det er ingen grunn til å vurdere denne strukturen», skriver hun i innlegget som blant annet er publisert i Khrono.