Ber regjeringen sette av penger til utredning om forskeres vilkår
Forskning. Forskerforbundet ber regjeringen sette av 10 millioner til en utredning om forskeres arbeidsvilkår og hva som skal til for at unge talenter skal velge dette yrket.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen møttes sist uke på Hurdalssjøen hotell for å bli enig om rammene for statsbudsjettet 2020.
Forskerforbundet mener at noe av det regjeringen bør prioritere når statsbudsjettet for neste år legges, er å sette av 10 millioner til en utredning om forskeres arbeidsvilkår.
Utredningen som forbundet ønsker skal blant annet handle om tidsbruk, karriereløp og situasjonen for forskere i etableringsfasen. Hva skal til for at flere talenter velger forskeryrket, og hva skal til for at forskere best mulig kan bidra til forskning og undervisning av topp kvalitet, er spørsmål som Forskerforbundet ønsker å få belyst.
Vår erfaring er at de vitenskapelig ansatte står i et umulig krysspress mellom krav til forskning og publisering, formidling, søknadsskriving og tid til å følge opp studentene på en best mulig måte.
Guro Lind
Bekymret for rekruttering
Forskerforbundets leder, Guro Lind, viser til flere tidligere undersøkelser som har vist at rekrutteringen til forskeryrket er bekymringsfull.
— Hvorfor ønsker Forskerforbundet en slik utredning nå?
—Det er flere gode grunner til å gjøre en slik utredning nå. I den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, heter det at «det aller viktigste» for norsk forskning er å satse på de unge forskertalentene. Samtidig vet vi at mange av disse talentene kvier seg for å forfølge en forskerkarriere. Undersøkelsen til Akademiet for yngre forskere viste jo at bare halvparten av dagens unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Vi er nødt til å finne ut mer om hvorfor. Ikke minst fordi akademia står foran en betydelig aldersavgang – i løpet av en tiårsperiode vil universitetene og høyskolene måtte erstatte nesten hver andre professor, sier hun.
- Les også: Færre vil bli forskere«
Vil ha det inn i langtidsplanen
Lind mener også at forskernes arbeidssituasjon er stemoderlig behandlet i forskningspolitikken.
— I Langtidsplanen sies det neste ingenting om forskernes vilkår. Jeg tror det ville vært utenkelig å skrive en Langtidsplan for norsk skole og vie et par korte avsnitt til lærernes situasjon. Det ville blitt ramaskrik. Det er jo lærerne som skal gjennomføre skolepolitikken, akkurat som forskerne skal gjennomføre norske forskningsambisjoner, sier hun.
Forskere i krysspress
Hun viser også til den ferske rapporten Frie yrker, lite medbestemmelse , som Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet (AFI) har laget på oppdrag fra Forskerforbundet.
AFI-undersøkelsen viser at blant ansatte i UH-sektoren er det kun tre av ti som sier seg enige i at de har god tid til å utføre kjerneoppgavene sine innenfor ordinær arbeidstid.
Videre viser undersøkelsen at under halvparten av (43 prosent ) av de ansatte i universitets- og høgskolesektoren mener at de har en god balanse mellom jobb og fritid, og 45 prosent opplever ofte at kravene på jobb går utover familielivet. Tallene for ansatte i UH-sektoren er gjennomgående høyere enn for andre deler av staten, går det fram av undersøkelsen.
«Forskerforbundets medlemmene i statlig tariffområde jobber mye, og oppfatter at jobben tar en stor plass i livet. Mange oppfatter at de er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og overtidsarbeid kompenseres sjelden», er en av konklusjonene i AFI-rapporten.
Vet for lite
— Går dagens arbeidsvilkår utover rekrutteringentil forskeryrket?
— De få undersøkelsene vi har, tyder på at den høye jobbusikkerheten påvirker rekrutteringen negativt. Vi har også undersøkelser som tyder på at flere doktorgradskandidater og masterstudenter ser forskeryrket som mindre attraktivt enn før. Men vi vet for lite om hvorfor. Vi vet også for lite om hvordan dagens forskere vurderer sin egen arbeidssituasjon, og hva som er aller viktigst for å løfte kvaliteten på forskning og undervisning. Det er et stort potensiale i en slik utredning.
Guro Lind sier videre at det bør diskuteres bredt hvordan en forskerutredning bør se ut.
— Stikkord kan være tidsbruk, karriereløp og jobbusikkerhet, faglig og akademisk frihet, situasjonen for forskere i etableringsfasen, og mangfoldsutfordringer. Innflytelse over egen arbeidssituasjon henger sammen med flere av disse, sier hun, men legger til:
— Kanskje er tidsbruk det aller mest presserende. Vår erfaring er at de vitenskapelig ansatte står i et umulig krysspress mellom krav til forskning og publisering, formidling, søknadsskriving og tid til å følge opp studentene på en best mulig måte. Her bør en forskerutredning være et første skritt på veien mot en bedre organisering og ressursbruk i sektoren..
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!