Forskere frykter tabloide vinklinger, hets og trusler

Forskere og vitenskapelig ansatte frykter blant annet tabloide vinklinger i media, konflikt med kolleger, hets, trusler og offentlig kritikk i forbindelse med å ytre seg offentlig, viser en ny rapport om ytringsfrihet.

Når det gjelder hvem som oftest står bak ubehagelige kommentarer, er dette «overraskende nok andre forskere og kolleger».

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

«Trusler kommer også i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer», står det i rapporten.

Og:

«Innvandringsforskere skiller seg ut ved at de oftere svarer at ubehagelige kommentarer eller trusler kommer fra andre forskere/kolleger og fra samfunnsdebattanter.»

— Ekstra interessant

Torsdag legger Institutt for samfunnsforskning (ISF) frem rapporten, som retter seg mot ytringsfriheten i akademia og hvordan blant annet forskere opplever å være en del av offentligheten.

Rapporten er en del av Fritt ords monitorprosjekt Status for ytringsfrihet i Norge, som ledes av ISF-forsker Kjersti Thorbjørnsrud.

— Dette er første gang vi har sett nærmere på forskningssektoren og akademia. Forskere og vitenskapelig ansatte er mye i media, og de er nøkkelpremissleverandører av det som skal være begrunnet kunnskap i den offentlige debatten. Derfor har det vært ekstra interessant å se nærmere på hvordan disse gruppene opplever ytringsklimaet og premissene for offentlig deltagelse, forteller Thorbjørnsrud til Khrono.

Torsdag er det duket for fysisk seminar i Fritt Ords lokaler der den rykende ferske rapporten skal legges frem, drøftes og diskuteres.

Innvandrings- og kjønnsforskere skiller seg ut

Rapporten inneholder utvilsomt mange interessante funn. Blant annet kommer det frem at 47 prosent av forskerne som danner grunnlaget for undersøkelsen lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten.

Grunnene til dette er mange, og i hovedsak fordelt mellom tabloid medielogikk (24%), hensyn til arbeidsgiver og kolleger (14%), hets og kritikk (12%, status og karriere (12%) og politisk kontroversielt (11%).

— Når man ser disse tallene, er det også viktig å se nærmere på hvordan tallene varierer ut ifra hvilke tema det er snakk om, poengterer Thorbjørnsrud.

Rapporten viser for eksempel at forskere på felt som knyttes til innvandring og integrering og kjønn oftere oppgir at de har begrenset formidling i offentligheten som følge av tabloid medielogikk, frykt for hets og trusler og og at temaet er politisk kontroversielt.

Blant fagområdene er samfunnsvitenskapelige forskere mer utsatt for ubehagelige kommentarer enn andre, men tallene for konkrete trusler varierer lite.

Innvandrings- og kjønnsforskere skiller seg klart ut. Mer enn hver tredje forsker på disse områdene har opplevd ubehagelige kommentarer og nesten 1 av 10 har opplevd konkrete trusler, sier rapporten.

Kommer med bok

— Rapporten peker i mange retninger, og planen til ISF er å utarbeide en bok der vi dukker dypere i de ulike funnene. I forbindelse med dette har vi allerede gjennomført 50 dybdeintervjuer med forskere innenfor klimafeltet, kjønnsfeltet og minoritetsfeltet, forteller Thorbjørnsrud.

— Dette er felt som er mye i mediene og der det ofte dukker opp debatter, fortsetter prosjektlederen.

At nesten halvparten av forskerne som er spurt har latt seg begrense når det gjelder å formidle forskning i offentligheten, betyr samtidig at over halvparten ikke har latt seg begrense.

— Det er ekstra interessant å finne ut hvordan forskerne selv opplever dette. Mange forskere har svart at det tror deltagelse i den offentlige debatten beriker forskningen deres. Mange synes rett og slett at det er meningsfullt og givende, sier Thorbjørnsrud, og legger til:

— Det er uten tvil innenfor de kontroversielle temaene vi ser at flere forskere vegrer seg.

Andre funn

I rapporten kan man også lese at både forskere og befolkningen mener at forskere bør kunne uttale seg fritt om faglige spørsmål. Befolkningen er mer kritiske enn forskerne til at forskere skal uttale seg om politiske spørsmål.

Det er stor enighet på tvers av fagområdene, og mellom forskere og befolkningen, om at forskere bør kunne ytre seg fritt om faglige spørsmål. 9 av 10 av forskere mener at de bør stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål.

7 av 10 av forskerne mener at forskere skal kunne uttale seg fritt om politiske spørsmål. Befolkningen er markant mer kritisk til at forskere skal uttale seg om politiske synspunkter enn det forskere er.