rasismedebatt

Forsker mener Helgheim tar feil: Strukturell rasisme finnes

«Bare tull og tøys» har Frps Jon Helgheim sagt om forskningen til Sandra Fylkesnes. — Lite seriøst, svarer hun.

Sandra Fylkesnes, forskeren som Frp-politiker, Jon Helgheim, har trukket fram som eksempel på en som driver med spekulativ forskning, svarer for seg.
Sandra Fylkesnes, forskeren som Frp-politiker, Jon Helgheim, har trukket fram som eksempel på en som driver med spekulativ forskning, svarer for seg.
Publisert Oppdatert

Lørdag publiserte Khrono et lengre intervju med Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim, som hevder at rasistiske systemer sannsynligvis er en konspirasjonsteori som er skapt ved et universitet.

Twitter har han skrevet dette:

Sandra Fylkesnes
Sandra Fylkesnes

«At vi har laget et rasistisk system for å undertrykke folk med en annen hudfarge, er en helsprø konspirasjonsteori, sannsynligvis funnet på av et universitet. Slutt å spre konspirasjonsteorier, ellers mister vi folk i kampen mot ekte rasisme!»

I intervjuet viser han til et innlegg om kritiske hvithetsstudier fra Sandra Fylkesnes, publisert på afrika.no, som et eksempel på hva han mener. Han sier blant annet at det er fullt av sprøyt, og bare tull og tøys.

— Dette er å konstruere et problem, og sette inn skyts mot noe som er fiksjon. Det ødelegger for kampen mot rasisme, sa han til Khrono.

Sandra Fylkesnes selv synes det er rart at Helgheim framstiller det som om systematisk rasisme er ren spekulasjon.

— Det opplever jeg som lite seriøst. Han er en mann som burde ha mye kunnskap om ting. Da syns jeg det er en uheldig måte å formulere seg på. Det er synd hvis det er sånn at Helgheim ikke ser verdien av kritisk teori, og at han ikke forstår at universitetene er viktig for at folk flest skal få det bedre, sier hun.

Viser til forskning

Fylkesnes har doktorgrad i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet, og begynner snart i en vitenskapelig stilling ved en annen institusjon.

Poenget er at denne kategoriseringen, av enten å være bra eller dårlig er noe som kun tilskrives kulturelt mangfold og det flerkulturelle.

Sandra Fylkesnes, forsker

Til Khrono understreker hun at innlegget på afrika.no, som Helgheim gjentatte ganger har henvist til, var noe de hadde bestilt.

— Jeg skrev om hva kritiske hvithetsstudier er, og hvordan dette kunne forstås i en norsk kontekst, på oppdrag fra dem. Mange av hyperlenkene som er lagt til teksten viser til relevant forskning, men dette blir ikke tatt hensyn til når innlegget blir kritisert, sier hun.

Fylkesnes sier hun er enig i den generelle kritikken Helgheim har fått på Twitter.

— Det er spesielt å gå ut og påstå at rasisme ikke finnes og at det ikke finnes bevis for dette, når det, for det første, finnes en god del og stadig voksende forskning på rasisme fra nettopp den norske konteksten. For det andre, er det meget interessant å merke seg at Helgheim selv ikke har grunnlag for sin egen påstand, sier hun.

Mener Helgheim har rett om noe

Én ting hun mener han har litt rett i er at det generelt blir gjort for lite forskning på rasisme, og «spesielt den formen for rasismen som er vanskelig å se med det blotte øyet».

— Den subtile formen for rasisme burde det forskes mer på. At denne rasismen finnes, er det lite troverdig av Helgheim å benekte. I tillegg til bøker som «Eg snakkar om det heile tida», «Rasismens poetikk» og «Rasismens retorikk» så oversvømmes jo media for øyeblikket av fortellinger som eksemplifiserer nettopp hvordan den subtile rasismen kommer til uttrykk, sier hun.

Forsket på kulturelt mangfold

Fylkesnes har selv forsket på bruken av begrepet kulturelt mangfold. Da har hun sett på internasjonale forskningsartikler om lærerutdanning, nasjonale utdanningspolitiske dokumenter og intervjuet lærerutdannere.

— Hvilket innhold gis dette begrepet? Hva mener man egentlig med kulturelt mangfold? Et bilde tegner seg. Det handler om «de andre», ikke oss. Internasjonalt handler det om ikke-hvite, fattige og generelt «folk som er mindre smarte enn et antatt oss». Dette går også igjen i norsk kontekst.

Hun mener de samme mønstrene også konstrueres av lærerutdannere.

— Til tross for at lærerutdannere uttrykker at de er positive til kulturelt mangfold, snakker de om begrepet som om det handler om personer som er synlig annerledes enn et antatt oss. De antas å være mindre smarte, eller å være en ressurs.

Hun forteller at i de utdanningspolitiske dokumentene ses kulturelt mangfold på som noe bra hvis elevene er flerspråklige - da kan de tilføre klassen et gode. Men det er dårlig hvis de ikke har gode nok språkkunnskaper, fordi det da må brukes ressurser på dem.

— Poenget er at denne kategoriseringen, av enten å være bra eller dårlig er noe som kun tilskrives kulturelt mangfold og det flerkulturelle. Hvite, det vil si den gruppen av elever som omtales som majoritetsnorske blir ikke gruppert som enten bra eller dårlig. Den beskrives som å bestå av individer, som alle er unike og har ulike behov.

Påvirker utdannere

— Jeg argumenterer for at diskursen, nettopp fordi den har så like trekk i internasjonal forskning, nasjonale politiske utdanningsdokumenter og blant norske lærerutdannere, kan overføres til lærerstudenter og få konsekvenser når de skal ut og undervise i norske skoler, der et antatt kulturelt mangfold finnes. At det er lettere for lærerne å kategorisere melaninrike elever som kulturelt mangfold og flerkulturelle, som enten noe bra eller dårlig og å handle deretter, sier hun.

Når man snakker om strukturell rasisme handler det om ting som skjer systematisk, om mønstre i samfunnet.

Sandra Fylkesnes, forsker

Hun mener dette nettopp er en kategorisering som beskriver en form for systematisk institusjonell rasisme.

— Den er like uavhenging om den foregår internasjonalt eller nasjonalt. Og sentralt er det at disse strukturene støtter opp under et bilde av et antatt overlegent og hvitt oss.

Mønstre i samfunnet

— Skjønner du hvor Helgheims kritikk av deg og andre innen høyere utdanning kommer fra?

— I begynnelsen av Khrono-intervjuet kommer han med en slags definisjon av rasisme som jeg er ganske enig i: Alt fra små ting til mobbing. Så det er litt merkelig at han er så uenig med meg. Helgheim og Frp-leder Siv Jensen kom med et innlegg på NRK Ytring i går. Der skriver de at «Nordmenn er blant de minst rasistiske i hele verden». Jeg mener de glemmer at vi alle ubevisst har blitt påvirket av ulike ideer som er forankret i historien, sier hun.

— Når man snakker om strukturell rasisme handler det om ting som skjer systematisk, om mønstre i samfunnet. Helgheim sier han også blir stoppet i tollen, men han blir kanskje ikke det hver eneste gang. Det opplever noen. Og så opplever de å ha problemer med å få et jobbintervju, å aldri bli spurt om veien av forbipasserende. De opplever en stadig gruppering av seg som «de andre» og som ikke helt norske. Hvis man har melaninfattig hud og «ser relativt norsk ut» kan man alltids jobbe hardt med å tilegne seg et ideal om en norsk måte å være på og således forsvinne i mengden. Det er ikke like lett hvis man har en mer melaninrik hud, sier hun.

Hun synes det er merkelig at Helgheim omtaler hennes tekst som «tull og tøys», når den viser til forskning og når det til stadighet fortelles historier om hvordan den rasismen hun peker på i innlegget finnes i Norge.

— Det handler ofte om summen av mange små handlinger. Man får hele tiden bekreftet at man er annerledes. At man på en måte ikke riktig hører helt til. Når alle spør «men hvor er du egentlig fra?» oppleves det som om de er ute etter å si at du ikke riktig hører helt til. Til sammen skaper dette en struktur, sier hun.