POLITIKK

Forsker kan bli Mexicos første kvinnelige president

Claudia Sheinbaum Pardo kan bli Mexicos første kvinnelige president, og landets første forsker som blir president. Andre forskere er bekymret for om forskningspolitikken hennes blir sterk nok. 

Claudia Sheinbaum Pardo seiler frem som en aktuell presidentkandidat i Mexico.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert

I forkant av valget i Mexico den 2. juni har Claudia Sheinbaum Pardo blitt svært populær og leder over de to andre kandidatene i valget, skriver Science. 

Vinner hun, blir hun den første kvinnen og den første forskeren som leder Mexicos 128 millioner borgere. Da hun ble valgt til borgermester i Mexico City i 2018, var hun den første kvinnelige borgermesteren deres. 

Minske sosial ulikhet

I valgkampen har hun lagt fram en 381-siders rapport som beskriver hvordan hun vil forbedre styringen av landet. Der vektlegger hun å styrke programmer for å minske sosial ulikhet, styrke høyere utdanning og bekjempe kriminalitet. Bare tre sider av planen hennes er viet forskningsrelaterte temaer. 

Det er bare en av flere grunner til at forskere i Mexico er skeptiske til presidentkandidaten. Sheinbaum Pardo stiller til valg med partiet Morena, grunnlagt av hennes mentor og nåværende president Andrés Manuel López Obrador. Han har innført en rekke kutt i forskningssektoren og er derfor upopulær blant mange forskere.

Sheinbaum Pardo forsikrer velgerne om at hun skal utforme en god forskningspolitikk, men mange frykter at hun vil fortsette i mentorens fotspor slik at hun kan beholde støtten fra hans mange tilhengere. En familievenn introduserte i sin tid de to for hverandre, og Obrador oppnevnte henne til miljøsekretær da han var borgermester i Mexico.

— Alt Claudia Sheinbaum har gjort så langt viser at hun ikke vil bryte med føringene som er lagt for forskningspolitikk nå, sier Antonio Lazcano Arujo, som er evolusjonsbiolog ved the National Autonomous University of Mexico (Unam). 

Selv er Sheinbaum Pardo en erfaren forsker. Hun har en doktorgrad i energi-ingeniørfag fra Unam og fikk i 1995 jobb ved universitetets ingeniør-institutt. Da hun var miljøsekretær, jobbet hun fremdeles forskningsbasert, blant annet med å kartlegge Mexicos drivhusgassutslipp og en utredning om bruk av elektriske biler i Mexico City. Etter seks år i denne rollen gikk hun tilbake til Unam og jobbet der i åtte år. 

Vil støtte forskning

Ovenfor Science har Sheinbaum Pardo tilbakevist at hun ikke vil støtte politikk som fremmer forskning, og sier i tillegg at hun vil bruke forskning til å løse nasjonale problemer og øke innovasjon. Og det har hun gjort før:

Da Sheinbaum Pardo ble borgermester i Mexico City, brukte hun sin bakgrunn som fysiker og ingeniør til å utbedre kronisk vannmangel og store skader etter et kraftig jordskjelv. Det førte til byens første automatiserte vanningssystem for å overvåke vannbruk og lekkasjer, i tillegg til å samle inn regnvann i fattige strøk. Når det gjelder jordskjelv, fikk hun tak i spesialister til å vurdere den lokale geologien og utrede hvordan man trygt kunne bygge opp igjen byen.

Ivermectin og munnbind

Under pandemien ledet hun an i forskningsbaserte prosjekter for å lose Mexico City trygt gjennom. Det inkluderte både å lede forskere i arbeid med en epide­miologisk modell for å forstå hvordan sykdommen ville spre seg i området, og å bygge en distribusjonsmodell for vaksinefordeling — på sin egen PC. 

Samtidig er det ikke alle ideene som har vært like gode. Mexico City kjøpte inn og delte ut legemiddelet Ivermectin da hun var borgermester, selv om det ikke var godkjent for å behandle covid-19, og i ettertid har vist seg ineffektivt. En gruppe forskere som evaluerte Mexicos håndtering av pandemien, fant at overdødeligheten i Mexico City var blant landets høyeste. 

På den andre siden oppmuntret hun også til bruk av munnbind selv om myndighetene ikke gjorde det, fordi hun var overbevist av forskningen hun leste. 

mexico valg latin-amerika nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS