Debatt ● Atle Møen

Forskarnettverk, kunnskaps­klynger og innovasjon

Vi treng å stilla spørsmålet om vitskapleg habilitet tilsvarande spørsmålet om politisk habilitet, skriv Atle Møen.

Universitetet i Bergen satsar på kunnskapsklynger som Media City Bergen, kor blant anna Institutt for informasjons- og medievitskap heldt til. Dette instituttet har vakse stort dei siste åra, men det er det ingen faglege grunnar til, skriv kronikkforfatteren, det er snarare knytt til nettverksdanning og danning av kunnskapskynger i saman med trylleformelen om «innovasjon».
Atle Møen
Nestleiar/Undervisingsleiar, Sosiologisk institutt Atle Møen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ei brei semje innanfor samfunnsvitskapen at noko av det mest verdfulle med Noreg er at det er eit høgt volum på den sosiale kapitalen, noko som viser seg i dei mange aktive nettverka innanfor samfunnet, næringslivet, kulturlivet, vitskapen og politikken. 

Desse nettverka skaper rike ressursar, gjennom kunnskaps – og informasjonsutvekslingar, gjensidige tillitsrelasjonar og felles forståing og tankefigurar, felles kunnskapsverdiar og homogene kunnskapsinteresser. Dette er absolutte vilkår for ein effektiv politikk og eit effektivt og nyskapande næringsliv, eit kreativt kulturliv og for skaping av det beste innanfor vitskapen.

Det er definitivt slutt for tida for den einsame forskar, og manglande tilknyting til nettverk er eit kriterium for eksklusjon frå kunnskapsskapinga.

Atle Møen

Innanfor vitskapen er det nødvendig å ha tilknyting til eit nettverk, og aller helst internasjonale nettverk av fagfellar, for å bli kvalifiserte til å bli tildelt pengar til «innovative» forskingsprosjekt. Det er nødvendig å vera sentralt plassert innanfor forskingsnettverk for å bli ein forskar som kan gjera suksess, og denne sosiale kapitalen vert eit sentralt honnørord og ein inngangsbillett til det vitskaplege feltet. 

Det er definitivt slutt for tida for den einsame forskar, og manglande tilknyting til nettverk er eit kriterium for eksklusjon frå kunnskapsskapinga. Den opne «forskarfellesskapen» som vitskapsteoretikaren Thomas S. Kuhn skildra som grunnlaget for eit vitskapleg paradigme, vert lukka i meir snevre og selektive forskarnettverk. 

Det same skjer innanfor kulturen, og skal ein verta kvalifisert i ein leiarstilling innanfor kulturen, er det både viktig å vera ein dyktig kunstnar og å ha eit omfattande nettverk. Det er alltid avgjerande å både ha den rette kunnskapen og kjennskapen til dei rette personane. 

Det same gjeld òg for politikken. Gode avgjersler vert fatta av politikarar med ei brei kontaktflate, og ein dyktig politikarar er eit knutepunkt i politiske nettverk, noko som i dag er danna av informasjonsutveksling mellom statsrådar, næringsliv, vitskapen, media og andre politikarar. Og i dagens politikk har vi også fått eit avgjerande innslag av tankesmier og kommunikasjonsbyrå som arbeider for å programmera dei politiske nettverka med sine kodar, vitskaplege kunnskapar og informasjonar.

Nettverka aukar tankekrafta gjennom å stengja ute konkurrerande perspektiv, slik at kunnskap utanfor vert sett på som lite relevant.

Atle Møen

I politikken har det i stigande grad blitt ei merksemd retta mot at dei positive sidene ved politiske nettverk, dette å sikra at politiske nettverk er avgjerande for å fatta informerte og kunnskapsbaserte avgjersler innanfor kritiske meiningsnettverk, har ei skuggeside i at attraktive posisjonar vert tildelte til venner og kjenningar innanfor nettverka, noko som dei mange habilitetsskandalane handlar om. 

Men det kan synast som at dette kritiske blikket på dei opplagte føremonene med forskarnettverka er mindre skarpt med tanke på skuggesidene ved nettverka, slike som lukka tildelingar av forskingspengar, innsnevring av meiningsutvekslinga, favorisering av venner og kjenningar, veging av argument i høve til nettverkstilknyting, og ei lukking av nyskaping og innovasjon i høve til eksisterande nettverk. Nettverka aukar tankekrafta gjennom å stengja ute konkurrerande perspektiv, slik at kunnskap utanfor vert sett på som lite relevant. Forskarfellesskapen innanfor den offentlege sfære vert svekt. 

Vi treng difor å stilla spørsmålet om vitskapleg habilitet tilsvarande spørsmålet om politisk habilitet.

Det har samstundes vakse fram nye honnørord, slike som innovasjon og klynger, noko som signaliserer at all innovasjon, altså nyskaping for å bruka eit norsk ord, skjer gjennom å kopla saman nettverk frå politikk, næringsliv og vitskapen for å skapa gode utvekslingar mellom dei ulike nettverka, noko som mellom anna vert demonstrert gjennom Universitetet i Bergen sin strategiplan som hevar fram at det er ei prioritert oppgåve for universitetet å leggja til rette for danninga av slike kunnskapsklynger, der det er effektiv utveksling av informasjonar mellom vitskap, næringsliv og media. 

Den breie og universelle «forskarfellesskapen» innanfor den vitskaplege offentlege sfære, er transformert til eit meir lukka forskarnettverk.

Atle Møen

Media City er eit døme på ei slik klynge i Bergen, der Institutt for informasjons- og medievitskap er eit knutepunkt i nettverket, og på denne måten har dette instituttet blitt det suverent største mellom andre samfunnsvitskaplege fag ved Universitetet i Bergen. Det er ingen interne faglege grunnar til denne veksten til dette instituttet, men heller eksterne grunnar knytt til nettverksdanning og danning av kunnskapskynger i saman med trylleformelen om «innovasjon». 

Den breie og universelle «forskarfellesskapen» innanfor den vitskaplege offentlege sfære, er transformert til eit meir lukka forskarnettverk, med institusjonell forankring i ein politisk-administrativ-økonomisk klynge.

debatt atle møen nettverk meninger uavhengighet klynge habilitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS