Forskningsformidling 2.0

Kronikker er stas for forskere. De skrives ut og henges stolt opp på forskningsinstitusjoners vegger. De høster anerkjennende nikk fra kollegaer og ledelse, slik de har gjort i generasjoner. Alle er enige om at forskningsformidling er bra. Men kan vi være enige om at kronikker bare er en av mange mulige kanaler ut til offentligheten?

Å drive aktiv forskningsformidling er en forskningsetisk forpliktelse, vi skal «gi noe tilbake» til de vi forsker på. Forskningsrådet og -institusjonene i Norge har blitt stadig mer opptatt av dette, og av måtene man kan måle og verdsette formidling på. Så hvordan driver man forskningsformidling slik at man bidrar til en mer opplyst debatt om kompliserte temaer og når ut til de gruppene man forsker på?

De siste månedene har vi samarbeidet med Oslos største filmfestival, Film fra Sør, om en spesialvisning av nigeriansk film. Initiativet og innspillene våre springer ut av et pågående forskningsprosjekt (MIGMA) som handler om nigeriansk migrasjon og europeisk migrasjonskontroll. I planleggingen og de første fasene av gjennomføringen av forskningsprosjektet vårt har vi sett at  representasjoner av migrasjon i verdens nest største filmindustri, Nigerias «Nollywood», gir oss relevant kunnskap, kunnskap vi gjerne vil at flere skal ha tilgang til.

Veien var kort fra den erkjennelsen til å ville vise Nollywood-film i Norge, og filmvisningene som begynner denne uka er et resultat av den intensjonen. Ledende Nollywood-forskere kommer for å presentere og diskutere nigeriansk film under filmfestivalen, og det blir paneldebatt med Nollywoods kanskje mest respekterte regissør, Tunde Kelani, så vel som foredrag og seminar. Forskere tilknyttet MIGMA vil presentere hver film som vises.

Samarbeidet med Film fra Sør viser noe av potensialet ved å lete etter alternative formidlingsplattformer. Kronikken er ikke død. Men en film kan, når den kombineres med forskningsbaserte perspektiver, illustrere mer enn tusen kronikker. For det første tiltrekker film seg et annet publikum. For det andre kan populærkulturens radikale kraft utfordre de ofte forenklede og til dels stigmatiserende bildene mange har av Nigeria, Vest-Afrikas politiske, økonomiske og demografiske kraftsenter.

En mulig innvending kan være at dette er «forskningsformidling light», i den forstand at vi ikke presenterer funn. I en tid der forskning sliter med troverdigheten kan man innvende at man bør være forsiktige med å bevege seg utenfor empirien og artiklene man får publisert. Motsatt kan man argumentere for at synligheten vår er nødvendig for troverdigheten og legitimiteten vår som forskere.

Skal vi styrke statusen for forskning og sikre at fakta når fram må vi være villige til å søke nye arenaer for formidling og kommunikasjon. For oss gir Nollywood-film en kanal for å utfordre stivnede verdensbilder, gi noe tilbake til den landgruppen av migranter som vi studerer, og delta i samfunnsdebatten. Ingenting av dette kan henges opp på veggen på institusjonen der vi jobber, men kanskje er det like greit å gå en tur utenfor de veggene. Vi vil nesten si det er en plikt.

Film fra Sør avholdes 9.-19. november, og spesialvisningen av nigeriansk film er konsentrert helgen 11.-12. november. Programmet finner du her.