Det humanistiske fakultet

Forklarer frafall med blant annet et stort antall «spøkelsesstudenter»

Universitetet i Oslo sliter med frafall. Det humanistiske fakultet skiller seg ut med en svært høy frafallsprosent.

Gunn Enli er prodekan ved HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo, og liker ikke at frafallet er såpass stort.
Gunn Enli er prodekan ved HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo, og liker ikke at frafallet er såpass stort.
Publisert Oppdatert

Frafallsprosenten ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er på hele 43,39 prosent.

Det bekymrer prodekan ved HF-fakultetet, Gunn Enli, som samtidig understreker at det er mange sammensatte faktorer som fører til at frafallet er såpass stort.

— En av dem er at vi har et relativt stort antall av det vi kaller spøkelsesstudenter, altså studenter som registrerer seg, men som ikke dukker opp. En annen faktor er de som videreutdanner seg, og som bare tar deler av en bachelorgrad helt bevisst, sier Enli til Khrono.

Det var Forskerforum som før helgen meldte om det høye frafallet ved HF-fakultetet ved UiO.

«Spøkelsesstudenter»

Forskerforum trekker frem at det er ingen andre universitet i Norge som sliter like mye med frafallet som UiO.

Siden 2016 har 36,11 prosent av bachelorstudentene sluttet underveis, og ved HF-fakultetet er tallet altså ytterligere høyere.

— Vi ønsker selvsagt at studentene skal fullføre den påbegynte graden hos oss, men noen faktorer er utenfor vår kontroll. Oslo er ikke en klassisk studentby, men en hovedstad, der det er veldig mange utdanningstilbud og et stort mangfold av ulike typer studenter, sier Gunn Enli til Khono.

— Det er minst frafall blant de yngste. Ellers så handler nok frafall ofte om studenter som møter et studieprogram som ikke lever opp til forventningene de har. Det er dessuten veldig mange krevende fag på HF-fakultetet, og får mange er det nok en stor bøyg å møte et universitets krav om selvstendighet. Noen studenter ombestemmer seg, og velger andre veier. Dagens unge har et hav av muligheter, og slik sett er det egentlig bra at vi har et visst frafall. Det er ikke nødvendigvis noen krise for samfunnet eller for den enkelte at man avbryter et bachelorprogram, fortsetter prodekanen.

Begrenset med forskning

Takk fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at det er Universitetet i Agder (UiA) og NTNU som kommer best ut når det gjelder frafall blant bachelorstudenter fra 2016 til 2019. Ved disse to institusjonene er frafallet på rundt 22 prosent.

Universitetsdirektør ved UiA, Seunn Smith-Tønnesen tror antall profesjonsutdanninger spiller en stor rolle når det gjelder frafall.

— Sammenlignet med UiO har UiA flere profesjonsutdanninger som lærer- og sykepleierutdanning, sier Smith-Tønnesen til Forskerforum.

Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen sier uttaler i den samme artikkelen at det er begrenset med forskning på hvilke typer tiltak som fungerer mot frafall.

— For å få mer kunnskap om dette, kunne institusjonene stille spørsmål til studentene ved registrering om de har som mål om å fullføre graden de skal begynne på, sier Hovdhaugen.

— Veldig krevende

Gunn Enli ved UiO presiserer overfor Khrono at det stadig vekk jobbes med tiltak for å redusere frafall. Hun peker på faktorer som studiekvalitet og arbeidslivsrelevans som viktige i dette arbeidet, men understreker samtidig at det ikke finnes noen «quick fix».

— Det er veldig krevende å komme frem til en metodikk som løser utfordringene knyttet til frafall, men dette er definitivt noe vi jobber systematisk med. Men det er krevende, nettopp fordi det er så mange faktorer vi ikke har mulighet til å påvirke direkte, sier Enli og legger til:

— Utfordringene er sammensatte, og vi kommer til å fortsette å ha frafall.

Powered by Labrador CMS