Fare for streik etter brudd i lønnsforhandlingene

(Saken er oppdatert kl. 00.10 1.mai med at Akademikernes forhandlinger mandag også endte opp hos riksmeklingsmannen).

— Det er fortsatt stor avstand mellom krav og tilbud, sier Unios forhandlingsleder, Petter Aaslestad i Forskerforbundet, til Khrono mandag formiddag.

Natt til søndag, kl 02.00, fulgte han etter YS og LO og brøt forhandlingene med staten. Forhandlingene har pågått siden 5. april uten enighet.

Onsdag ettermiddag 2.mai starter meklingen hos riksmeklingsmannen, som etter nåværende plan skal være ferdig 24. mai. Blir man ikke enige da, kan det bli streik også ved landets universiteter og høgskoler.

Rigger seg for mulig konflikt

— Hvor stor er streikefaren?

— Det er vanskelig å si. Vi rigger oss for en mulig konflikt nå og setter i gang medlemmene våre til å forberede dette. Samtidig går vi selvfølgelig inn i meklingsrunder med det målet for øye å få til en løsning, sier Aaslestad.

Ifølge Aaslestad ønsket staten å avskaffe både lønnstabellen og lønnstrinn.

— Det kunne ikke vi godta, fordi det er viktige mekanismer for å sikre en forutsigbar og rettferdig lønnsutvikling for våre medlemmer. For det andre kunne vi ikke godta den økonomiske profilen i statens tilbud. Det er avgjørende for oss å sikre kjøpekraften til våre medlemmer, og det blir vanskelig hvis en for liten andel av midlene fordeles sentralt, sier Aslestad ifølge Unios hjemmeside.

LO (NTL), YS og Unio står bak 75 prosent av de ansatte i staten. Mens alle disse brøt forhandlingene natt til søndag, forhandlet Akademikerne videre utover mandagen.

— Tilbudet ble aldri bra nok. Blant annet på fordeling og likelønn, sier LO Stats forhandlingsleder, Egil André Aas, ifølge hjemmesidene til LO.

LO: Feil fordeling

— Mange ansatte i staten har opplevd reallønnsnedgang de siste årene. Staten har ikke vist vilje til å kompensere dette, det er skuffende, sier Egil André Aas.

— Staten legger videre opp til et løp hvor det blir nærmest umulig å rette opp skjevheter i lønn mellom menn og kvinner. Dette er ikke god likestillingspolitikk, poengterer Egil André Aas.

Etter det Khrono kjenner til var man nær en løsning natt til søndag etter drøftinger om en uformell skisse som ble lagt fram, men det lyktes ikke å komme til enighet, og partene rykker dermed tilbake til start hos riksmeklingsmannen 2.mai.

Akademikerne og staten inngikk i forrige runde en fornyet hovedtariffavtale for perioden 2016 – 2018. Den nye avtalen innebærer at lønnsdannelsen i staten flyttes fra det nasjonale, sentrale tillegg til lokale tillegg ved den enkelte institusjon.

Natt til 1.mai ble det også klart at Akademikernes oppgjør går til mekling.

— Akademikerne er enig med staten om et lønnssystem som er ytterligere forenklet. Akademikerne ønsket å fortsette prosessen og er skuffet over at staten har lukket forhandlingene om de øvrige delene av tariffavtalen, sier forhandlingsleder Anders Kvam i en pressemelding.

Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør med krav om reallønnsvekst og forenkling av lønnssystemet. Den økonomiske rammen er ett av flere punkter som nå blir gjenstand for mekling. Forenklingene blir nå protokollført og del av en fremtidig tariffavtale.

Ønsker mer lokal fordeling

Bakgrunnen for at staten ikke kom til enighet med LO, YS og Unio, var blant annet uenighet om fordelingen av den disponible rammen. Regjeringen ønsker å gi større handlingsrom og fleksibilitet til de statlige virksomhetene.

— Det er ikke hensiktsmessig at vi sitter i Oslo og detaljstyrer lønnsutviklingen for ansatte i barnevernet i Finnmark eller professorer i Bergen. Derfor er det viktig for staten at en betydelig del av rammen skal gå til lokal fordeling, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ifølge en pressemelding.

Mæland går for meklingsløsning

Etter at forhandlingene også med Akademikerne går til mekling, sier Mæland at Staten er innstilt på å komme frem til gode løsninger med alle hovedsammenslutningene, innen meklingsfristen som er 24. mai ved midnatt.