norsk som andrespråk

Foreslår strakstiltak for norskopplæring

Selv om studenter med norsk som andrespråk oppfyller formelle språkkrav, blir mange hengende etter når de begynner å studere. Nå kommer forslag til tiltak.

Sykepleieutdanningen er en av utdanningene der det er mange studenter med norsk som andrespråk. Illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

Til tross for at studenter med norsk som andrespråk oppfyller formelle språkkrav ved opptak, strever mange med studiene på grunn av for svake kunnskaper i norsk. Nå foreslår en arbeidsgruppe med medlemmer fra Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet strakstiltak for å hjelpe studenter som sliter med norsk.

— Mange med norsk som andrespråk erfarer at det er krevende når de begynner på universitetet, selv om de kommer til oss fordi de er flinke og har gode karakterer fra videregående. Så får de tapsopplevelse når de går i gang med studiene fordi de har for svake norskkunnskaper, sier arbeidsgruppens leder, dosent Anne Valen Skisland ved Universitetet i Agder. 

Vil ha koordinator

Universitets- og høgskolerådet satte ned arbeidsgruppen, som har hatt som mandat å foreslå tiltak som kan utvikles, deles og brukes av alle universiteter og høgskoler, og som raskt kan settes i verk i helse- og sosialfaglige utdanninger. Selv om utgangspunktet var helse- og sosialfag, understreker Skisland at tiltakene vil passe også for andre typer utdanninger som har studenter med norsk som andrespråk, blant annet lærerutdanninger.

Dosent Anne Valen Skisland ved Institutt for helse og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder.

— Det gjøres veldig mye bra rundt på utdanningene, men det mangler systematikk. Vi har derfor jobbet med å få en struktur på tiltakene, og noe av det viktigste vi foreslår er å ha en koordinator som kan fange opp behov og være en kontaktperson for studentene, faglig ansatte og administrasjonen. I dag er det vanskelig å finne fram i de ulike tilbudene som finnes for studenter med norsk som andrespråk, og studentene er også forskjellige og har ulike behov, sier hun.

Foreslår frivillig norsktest

Arbeidsgruppen har delt inn tiltakene på tre nivåer; institutter, fellesadministrasjon og organisasjonsnivået.

Ved instituttene foreslår de, i tillegg til ha en koordinator, å innføre en frivillig norsktest ved studiestart for studenter som har utfordringer med å beherske det norske språket. Videre foreslår de blant annet akademiske språkkafé og språkmakkere som er studentassistenter som kan ha samtaler én-til-én med studenter sm sliter med norsken.

Blant tiltakene er også akademisk skriveverksted og ulike språk- og skrivekurs.

Nå skal forslagene fra arbeidsgruppen sendes ut til utdanningene.

— Vi håper at dette vil være nyttig for dem. Vi forslår tiltak på ulike nivåer, slik at det forankring og fordeling av ansvarsområdene skal være tydelig for institusjonene, sier Skisland.

UHR vil at norskkrav revurderes

I et brev til Kunnskapsdepartementet ber UHR om at norskkravet ved opptak til høyere utdanning blir vurdert gjennomgått på nytt, sett i lys av erfaringene ved universiteter og høgskoler. Ifølge brevet er manglende norskkunnskaper et problem, til tross for at studentene har bestått norskkravet. UHR peker på at manglende språkkunnskaper ofte er en del av skikkethetsvurderingene som blir gjort, og studentene opplever særlig utfordringer når de er i praksis.

I dag er det flere måter å dekke norskkravet på. I tillegg til norsk muntlig og skriftlig fra videregående skole kan kravet dekkes ved å bestå norskprøvene som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse tilbyr.

— Jeg tror det er helt på sin plass å gå gjennom norskkravet på nytt. Testene er ikke nødvendigvis gode nok, og bør være mer muntlige. I dag er det mange studenter som ikke får med seg det som blir sagt, påpeker Skisland.

Endringslogg. 13/9 kl 11.30: Referanse til Bergenstesten i nest siste avsnitt er tatt ut, da denne testen er avviklet. I stedet nevnes norskprøvene som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse tilbyr.

Powered by Labrador CMS