Norsk som andrespråk

Etterlyser bedre system rundt norskopplæring for studenter

Språkforsker Trude Bukve mener det er uheldig at norskopplæring ofte blir den enkelte students ansvar.

Språkforsker Trude Bukve ønsker seg et bedre system rundt språkopplæringen.
Joar Hystad
Tekst: Joar Hystad
Publisert

— Vi må øke bevisstheten rundt dette. Slik det er nå, blir det mye tilfeldigheter. Det er ingen tjent med.

Det sier førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), språkforsker Trude Bukve, til Khrono.

Ikke enkelt

Før sommerferien deltok Bukve på en HVL-faglunsj, der temaet var norsk som andrespråk i høyere utdanning.

I faglunsjen tematiserte hun blant annet denne kronikken i Khrono, skrevet av førsteamanuensis Pål Veiden ved OsloMet tidligere i år.

Veiden skrev at vi nå har fått en ny type studenter i høyere utdanning. Typen han sikter til, er studenter som ikke eier selvrefleksjon, og som eksempel viser Veiden til en student med norsk som andrespråk som ble tatt for plagiat.

Språkproblemer kunne ikke forsvare – eller forklare – det studenten ble beskyldt for, mente Veiden.

— Det var en vanskelig tilgjengelig lærebok, han hadde språkproblemer og han var ikke kjent med regler for kildehenvisning – disse var forskjellige fra hva tilfellet var i Pakistan. Sa altså en student på en norsk masterutdanning, skrev Veiden, og la dermed opp til spørsmålet som ble drøftet på HVLs faglunsj i begynnelsen av juni:

Er det så enkelt?

Nei, mener altså språkforsker Trude Bukve.

— Jeg kjenner ikke den spesifikke saken Veiden sikter til, men på generelt grunnlag mener jeg at en slik tankegang kan være uheldig, sier Bukve.

Forskningsmidler

I februar søkte Bukve og en kollega ved sykepleieutdanningen ved HVL om forskningsmidler for å se nærmere på norsk som andrespråk sine vilkår for læring språk- og faglæring.

— Det blir jobbet med norsk som andrespråk på ulike arenaer ved HVL, men det det kan ikke være slik at språkopplæringen kun er den enkelte student eller foreleser sitt ansvar. Vi må få på plass et bedre system rundt språkopplæringen for de studentene som har behov for det, sier Bukve.

Hun legger til at man finner de samme utfordringene knyttet til språk også ved andre institusjoner i Norge. Men debatten rundt språk dreier seg ofte om at både studenter og ansatte skal ha gode engelskkunnskaper når de trer inn i UH-sektoren. Når det gjelder norskferdigheter, er det først og fremst de ansatte det blir satt fokus på.

— Det er uheldig at det er slik, sier Bukve.

Andre språk

Regelen er at studenter som har videregående opplæring fra et annet utdanningssystem enn det norske – og har norsk som andrespråk – må ha oppnådd B2 eller bedre på norskprøven, eller tilsvarende prøve, før inntak til høyere utdanning.

— Utfordringen er ofte at selv om man gjennomfører norskkurs og oppnår B2 eller bedre, så er det ikke slik at det man har lært er tilknyttet det man skal utdanne seg som. Når man skal lære et nytt språk, må man uansett gjennom en prosess. Dette måp vi øke bevisstheten rundt, sier Trude Bukve.

Hun peker på at studentene i undervisningssammenheng ikke bare møter på det standardiserte norskspråket man lærer på norskkurs.

— Undervisere kan forelese på ulike dialekter, andre skandinaviske språk og engelsk, samt på skriftspråka bokmål og nynorsk. Vi som er førstespråkbrukere tenker ikke nødvendigvis over at disse forskjellene kan være utfordrende for studenter som har norsk som andrespråk, spesielt dersom språket sin rolle i fagopplæringen ikke blir tematisert eller anerkjent, sier språkforskeren.

Mer systematisering

Selv om Bukve mener HVL og andre institusjoner har mye å gå på, understreker hun at det allerede blir gjort mye bra, både ved HVL og andre institusjoner. Ved HVL jobber biblioteket med å utvikle kurs knyttet til denne tematikken, og ved sykepleieutdanningen i Haugesund har de utviklet kurs knytta til sykepleienorsk.

— Likevel blir det ofte opp til hver og en underviser og studenten, sier Bukve.

— Jeg skulle ønske at det var et bedre system for dette. At utdanningene våre speiler samfunnet er et uttalt mål, og ved å arbeide systematisk med språk- og fagopplæring viser vi at vi mener alvor visjonen.

— Poenget er ikke at vi ikke skal stille krav, men at studentene som har norsk som andrespråk må møte anerkjennelse for at dette kan være utfordrende, og de må inngå i en sosialiseringsprosess som er mer systematisert enn det som er tilfelle i dag, slutter Bukve.

nyheter trude bukve norsk høgskulen på vestlandet andrespråk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS