Etterlyser bedre system rundt norskopplæring for studenter

— Vi må øke bevisstheten rundt dette. Slik det er nå, blir det mye tilfeldigheter. Det er ingen tjent med.

Det sier førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), språkforsker Trude Bukve, til Khrono.

Ikke enkelt

Før sommerferien deltok Bukve på en HVL-faglunsj, der temaet var norsk som andrespråk i høyere utdanning.

I faglunsjen tematiserte hun blant annet denne kronikken i Khrono, skrevet av førsteamanuensis Pål Veiden ved OsloMet tidligere i år.

Veiden skrev at vi nå har fått en ny type studenter i høyere utdanning. Typen han sikter til, er studenter som ikke eier selvrefleksjon, og som eksempel viser Veiden til en student med norsk som andrespråk som ble tatt for plagiat.

Språkproblemer kunne ikke forsvare – eller forklare – det studenten ble beskyldt for, mente Veiden.

— Det var en vanskelig tilgjengelig lærebok, han hadde språkproblemer og han var ikke kjent med regler for kildehenvisning – disse var forskjellige fra hva tilfellet var i Pakistan. Sa altså en student på en norsk masterutdanning, skrev Veiden, og la dermed opp til spørsmålet som ble drøftet på HVLs faglunsj i begynnelsen av juni:

Er det så enkelt?

Nei, mener altså språkforsker Trude Bukve.

— Jeg kjenner ikke den spesifikke saken Veiden sikter til, men på generelt grunnlag mener jeg at en slik tankegang kan være uheldig, sier Bukve.

Forskningsmidler

I februar søkte Bukve og en kollega ved sykepleieutdanningen ved HVL om forskningsmidler for å se nærmere på norsk som andrespråk sine vilkår for læring språk- og faglæring.

— Det blir jobbet med norsk som andrespråk på ulike arenaer ved HVL, men det det kan ikke være slik at språkopplæringen kun er den enkelte student eller foreleser sitt ansvar. Vi må få på plass et bedre system rundt språkopplæringen for de studentene som har behov for det, sier Bukve.

Hun legger til at man finner de samme utfordringene knyttet til språk også ved andre institusjoner i Norge. Men debatten rundt språk dreier seg ofte om at både studenter og ansatte skal ha gode engelskkunnskaper når de trer inn i UH-sektoren. Når det gjelder norskferdigheter, er det først og fremst de ansatte det blir satt fokus på.

— Det er uheldig at det er slik, sier Bukve.

Andre språk

Regelen er at studenter som har videregående opplæring fra et annet utdanningssystem enn det norske – og har norsk som andrespråk – må ha oppnådd B2 eller bedre på norskprøven, eller tilsvarende prøve, før inntak til høyere utdanning.

— Utfordringen er ofte at selv om man gjennomfører norskkurs og oppnår B2 eller bedre, så er det ikke slik at det man har lært er tilknyttet det man skal utdanne seg som. Når man skal lære et nytt språk, må man uansett gjennom en prosess. Dette måp vi øke bevisstheten rundt, sier Trude Bukve.

Hun peker på at studentene i undervisningssammenheng ikke bare møter på det standardiserte norskspråket man lærer på norskkurs.

— Undervisere kan forelese på ulike dialekter, andre skandinaviske språk og engelsk, samt på skriftspråka bokmål og nynorsk. Vi som er førstespråkbrukere tenker ikke nødvendigvis over at disse forskjellene kan være utfordrende for studenter som har norsk som andrespråk, spesielt dersom språket sin rolle i fagopplæringen ikke blir tematisert eller anerkjent, sier språkforskeren.

Mer systematisering

Selv om Bukve mener HVL og andre institusjoner har mye å gå på, understreker hun at det allerede blir gjort mye bra, både ved HVL og andre institusjoner. Ved HVL jobber biblioteket med å utvikle kurs knyttet til denne tematikken, og ved sykepleieutdanningen i Haugesund har de utviklet kurs knytta til sykepleienorsk.

— Likevel blir det ofte opp til hver og en underviser og studenten, sier Bukve.

— Jeg skulle ønske at det var et bedre system for dette. At utdanningene våre speiler samfunnet er et uttalt mål, og ved å arbeide systematisk med språk- og fagopplæring viser vi at vi mener alvor visjonen.

— Poenget er ikke at vi ikke skal stille krav, men at studentene som har norsk som andrespråk må møte anerkjennelse for at dette kan være utfordrende, og de må inngå i en sosialiseringsprosess som er mer systematisert enn det som er tilfelle i dag, slutter Bukve.