Foreslår at mange flere studenter skal bli vurdert for skikkethet

Bachelor i folkehelsearbeid, bachelor i ernæring og bachelor i tolking er noen av grunnutdanningene der Kunnskapsdepartementet nå foreslår å innføre skikkethetsvurdering.

Andre er bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll og bachelor i ostepati.

I alt står 11 nye utdanninger på listen, 9 bachelorutdanninger, et ettårig studium og et masterstudium i kunstterapi.

I tillegg kommer en rekke videreutdanninger, inkludert masterprogrammer, som bygger på grunnutdanninger med skikkethetsvurdering.

Felles for utdanningene er at de fører til yrker der man har med sårbare grupper å gjøre.

Forslaget til endringer i skikkethetsforskriften er sendt på hørt med frist 28. januar.

Etterlengtet revisjon

Skikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Østfold, Karl-Arne Næss Korseberg, er leder av Nasjonalt arbeidsutvalg for skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

— Dette er et veldig etterlengtet revisjonsarbeid, sier han.

Forslaget til endringer ble presentert på en nasjonal konferanse om skikkethetsvurdering i høyere utdanning i Drammen fredag, der det var stor interesse for listen som departementets representanter la fram.

— Personlig skulle jeg gjerne sett enda flere utdanninger inkludert, men Kunnskapsdepartementet har basert seg på de forslagene som kom inn fra institusjonene, og sånn sett er det en riktig liste, sier han.

— Hvilke utdanninger er det du gjerne hatt sett inkludert?

— Et eksempel er at videreutdanninger innen helsefag er inkludert, men ikke videreutdanninger for lærere. Jeg ser ikke helt at det er noen forskjell på det, sier han.

Ifølge høringsnotatet mener departementet at videreutdanninger for lærere og barnevernsansatte ikke bør underlegges skikkethetsvurdering. Begrunnelsen er at dette er kompetanseheving innen det yrket de allerede har og ikke noe som kvalifiserer dem for en ny yrkesvei.

Korseberg påpeker også at man kunne inkludert flere varianter av noen utdanninger.

— Jeg etterlyser en diskusjon om årsstudier som inngår i andre utdanninger burde være inkludert, og jeg tror nok det vil komme forslag om nye studier under høringen, sier han.

Arbeidsutvalget er opptatt av at det må komme mer ressurser til skikkethetsarbeidet, hvis mange flere studier og studenter skal vurderes.

— Det er vi avhengig av, blant annet trengs mer juridisk kompetanse til skikkethetsarbeidet ved institusjonene, sier han.

I høringsnotatet skriver Kunnskapsdepartementet imidlertid at eventuelle tilleggskostnader må dekkes innen gjeldende budsjettrammer.

Rettssak

Ekskona og ekskjæreste sendte tvils­melding om sykepleier­student

Bygger på innspill fra institusjonene

Kunnskapsdepartementets ba tidligere i år om forslag fra universiteter og høgskoler om hvilke utdanninger de mente burde ha skikkethetsvurdering.

Blant annet foreslo OsloMet å innlemme flere utdanninger som nå står på departementets liste. Det gjelder bachelor i tolking i offentlig sektor, bachelor i drama- og teaterkommunikasjon og bachelor i kunst og kulturformidling.

Videre ønsket OsloMet å få master i helse og teknologi, studieretning kunstterapi, inn på listen. Dette er en studieretning som er under utvikling på OsloMet. Denne masteren står der fordi det ikke er skikkethetsvurdering i grunnutdanningen, men ellers foreslår departementet at alle masterutdanninger og andre videreutdanninger som bygger på grunnutdanning med skikkethetsvurdering være inkludert.

Universitetet i Bergen foreslo å få med bachelor i ernæring, som er et studium som også tilbys av Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet.

NMBU har på sin side spilt inn at profesjonsutdanningene innenfor veterinær og dyrepleie som fører til autorisasjon, bør omfattes av skikkethetsforskriften, for å nevne noen av forslagene.

skikkethet

Færre tvilsmeldinger om uskikka studenter under pandemien

I alt 35 utdanninger med skikkethet

I dag er det 28 utdanninger der studentene er underlagt skikkethetsvurdering, for det meste grunnutdanninger. Det er også noen videreutdanninger på dagens liste, men disse tas ut i og med at alle videreutdanninger som fører til en spesialisering, og det er skikkethetsvurdering i grunnutdanningen, skal ha slik vurdering.

Dermed blir det 35 utdanninger som står listet opp i departementets forslag til ny skikkethetsforskrift.

Universitets- og høyskolelovutvalget ledet av Helga Aune foreslo i 2020 at det bør gjøres skikkethetsvurdering av studenter i alle etter- og videreutdanninger som bygger på grunnutdanninger der det er skikkethetsvurdering i dag.

Kunnskapsdepartementet påpeker i høringsnotatet at skikkethetsvurdering er viktig for å beskytte mennesker i sårbare situasjoner, men kan samtidig være inngripende for studenten.

Derfor vil departementet begrense kravet til videreutdanninger «som fører fram til yrker hvor studenten møter sårbare grupper under studiene og senere i yrkesutøvelse, ikke etterutdanninger som kurs og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling», heter det i høringsnotatet.

Et annet forslag fra Aune-utvalget var å innføre felles kriterier for vurdering av skikkethet i alle utdanningene, men med spesifikke kriterier for hver utdanning i tillegg.

Dette går departementet også inn for og presenterer et forslag med felles grunnkriterier for alle utdanninger og spesifikke kriterier for den enkelte utdanningen. Alternativt foreslår departementet én paragraf som innledningsvis fastslår at en student er uskikket dersom ett eller flere kriterier er oppfylt, uten at det spesifiseres hvilke av kriteriene som gjelder særskilt for den enkelte utdanning.

skikkethet

Flest tvilsmeldingar om studentar som vil bli sjukepleiar og barnehagelærar