— For dårlig rustet til å forske i krisesituasjoner

— Det er fortsatt mye vi ikke vet om det nye koronaviruset Covid-19. Vi vet blant annet ikke presist hva smittsomheten er under ulike forhold og heller ikke hvor alvorlig sykdommen blir for hvem og hvor mange.

Det sier direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, og legger til at vi må handle raskt.

Sammen med direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, har hun i Morgenbladet gått ut og sagt at Norge er for dårlig rustet til å forske under pågåande kriser.

FAKTA

Koronavirus

• Startet som et utbrudd av lungebetennelse i storbyen Wuhan i Kina desember 2019. Identifisert av kinesisk helsemyndigheter 7. januar 2020.
• Tyder på at smitten startet på et stort matmarked i byen, Huanan Seafood Wholesale Market.
• Har genetiske likheter med SARS-viruset (SARS-CoV). 774 dødsfall ble registret i 26 land etter den epidemien i 2002-2003.
• Viruset kan gi sykdommen COVID-19
• Feber har vært rapportert som det vanligste symptomet på infeksjon. Sår hals er rapportert og noen har blitt diagnostisert med lungebetennelse med pustevansker og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen.
• Folkehelseinstituttet anbefaler god håndhygiene, med såpe og vann, til forebygging.
• Det finnes ingen vaksine mot sykdommen per i dag.
• 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse».

(Kilde: Folkehelseinstituttet, Store Norske Leksikon. Oppdatert 3.mars 2020)

— Jeg vil ikke avgrense det til Norge, for dette er en generell utfordring for alle land, det å være beredt og agere raskt når det kommer nye problemstillinger, sa Røttingen til programleder Hilde Nilsson Ridola i NRK P2s Nyhetsmorgen.

Må vite når viruset er smittsomt

De to var i studio i morgentimene tirsdag og utdypet hva de mener og hva helsepersonell og forskere kan gjøre for å rigge seg bedre i krisesituasjoner.

— Jeg har vært opptatt av at vi må bygge kunnskapssystemer, som gir ny kunnskap mens vi handler. Når nye pasienter blir innlagt, så er det utrolig viktig at de inngår i såkalte kliniske studier, sier Røttingen. Han legger til:

— Noen legemidler kan potensielt ha en god effekt, men skal vi virkelig vite det sikkert, må vi gjøre grundig og god forskning. Og Norge er et lite land, så det er ikke tilstrekkelig å gjøre det ved et norsk sykehus. Derfor må vi samarbeide med en rekke land og undersøke flest mulig pasienter for å få sikker kunnskap.

Av kunnskapen det er viktigst å få nå, er å finne ut når viruset er smittsomt. På den måten vet man sikrere hvilke tiltak man bør sette inn, sier Røttingen.

— Vi trenger også å vite hvor mange ute i befolkningen som kan bli smittet, legger direktøren ved Folkehelseinstituttet til.

Må få på plass teknologien

Stoltenberg slår fast at det foregår mye forskning og at man har gjort store fremskritt på ti år. Likevel mener de to at systemet kan rigges ennå bedre.

— Vi må utvikle systemer og forskning som en del av helsevesenet og beredskapen slik at vi kan skru på knappen og få kunnskap enda raskere og bedre, sier Stoltenberg.

Røttingen legger til:

— Vi må få på plass ny teknologi som vaksiner, legemidler og effektiv diagnostikk. Vi må ha en felles mekanisme der ulike land putter penger inn i samme pott, slik vi kan satse sammen.

— Hva kan Norge bidra med? spør Ridola.

— Vi kan bidra med kompetanse og en oversiktlig situasjon hvor vi kan følge befolkningen, utviklingen i smitten og pasientene på en god måte, sier Røttingen.

Han legger til at det er et paradoks at vi tilsynelatende vet mer om hvordan det nye koronaviruset påvirker finansmarkedene og økonomien, enn helsen.

— Det er nesten slik at vi har mer og raskere informasjon om hvordan dette preger finans og økonomi, enn hva vi kan følge i sanntid om hvordan helsen utvikler seg og hva slags tiltak norsk helsetenester setter inn, sier Røttingen.

Like før helgen hasteutlyste Forskningsrådet inntil 30 millioner kroner til forskning i kampen mot viruset. Med frist den 16. mars kan alle forskningsorganisasjoner søke, skrev de på sine nettsider fredag.

Forskningen skal bidra til å evaluere behandling og gi systematisk kunnskap om spredningen og effektene av viruset, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Burde vært mer beredt

Stoltenberg mener vi har mange systemer som vi har bygget opp som gir oss et fortrinn for kunnskapsproduksjon i vanlige tider og at disse kan videreutvikles.

— Som helseregisterne. De kan vi utvikle slik at de får inn data enda raskere og at dataen blir tilgjengelig for forskning raskere, slik at vi faktisk kan benytte oss av den i faktiske beredskapssituasjoner.

— Hvordan kommer vi til å snakke om dette i ettertid, spør programleder Hilde Nilsson Ridola avslutningsvis.

— Dette er et av de store utbruddene der vi ser at vi måtte vært mer beredt tidligere. Jeg tror dette vil endre hvordan vi er forberedt på helsesiden, men også i samfunnet generelt, sier Røttingen.