Trond Morten Nejad-Trondsen er direktør for SiO helse og forteller til Khrono at et av elementene som har vært viktig for SiO når de har planlagt de nye lokalene er at de håper man skal få flere mannlige studenter til å ta i bruke helsetjenestene man tilbyr. Foto: Runhild Heggem

Vil få flere mannlige studenter til å søke rådgivning og helsehjelp

Studenthelse. Mannlige studenter er store underforbrukere av helsetjenester. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) håper tilstedeværelse og nye digitale verktøy skal gi bedring.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag reåpnet Universitetet i Oslo (UiO) og Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) helsetilbudet på Blindern etter to års ombygging.

De nye lokalene på Blindern er Norges største studenthelsesenter. Ved åpningen blir det trukket fram at det her er lagt til rette for tverrfaglig samarbeid og for å ta i bruk nye, digitale arbeids- og behandlingsformer.

FAKTA

SHoT 2018

Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) kartlegger studentenes helse og trivsel.

162.512 norske heltidsstudenter i alderen 18 - 35 år ble invitert til å svare på undersøkelsen.

50.054 studenter både i Norge og i utlandet svarte. Det gir en svarprosent på 31.

Blant deltakerne i årets undersøkelse er 69,1 % kvinner og 30,7 % menn, mens 0,2 % oppgir annen kjønnsidentitet.

Datainnsamlingen ble gjennomført på internett i perioden fra 6.februar til 5.april 2018.

På oppdrag fra studentsamskipnadene SiO, Sit, og Sammen er undersøkelsen i 2018 utført av Folkehelseinstituttet (FHI).

Kilde: SHoT 2018

Mer rus - mindre helse

Trond Morten Nejad-Trondsen er direktør for SiO helse. Mandag hadde han storfint besøk med både SiO-styreleder og direktører, UiO-direktører og rektor samt statsråd Iselin Nybø til stede i smekkfulle nyoppussede lokaler.

Av de som oppsøker helsesykepleier for hjelp er forskjellen enda større med 8 prosent menn og hele 92 prosent av de besøkende er kvinner.

Trond Morten Nejad-Trondsen

Nejad-Trondsen forteller til Khrono at et av elementene som har vært viktig for SiO når de har planlagt de nye lokalene er at de håper man skal få flere mannlige studenter til å ta i bruke helsetjenestene man tilbyr.

— Vi ser at 2018-tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) at menn rapporterer 2-3 ganger så høy bruk av rusmidler som kvinnene, og vi ser at mennene også erfarer store utfordringer med ensomhet. Likevel viser våre tall motsatt tendens med tanke på hvem som oppsøker oss for å få hjelp, sier Nejad-Trondsen.

SiO helse: 3 av 4 kunder er kvinnelige studenter

Ifølge Nejad-Trondsen viser det seg at det av deres kunder som søker hjelp hos enten rådgiver, psykolog eller lege er 74-77 prosent kvinnelige studenter, og kun 23-26 prosent menn.

— Av de som oppsøker helsesykepleier for hjelp er forskjellen enda større med 8 prosent menn og hele 92 prosent kvinner, forteller han og legger til:

— Når det gjelder tannhelsetjenesten ligger tallene på 34 prosent menn og 64 prosent kvinnelige besøkende, så her ser vi en fordelingen som i større grad samsvarer med den faktiske fordelingen av kvinnelige og mannlige studenter, legger Nejad-Trondsen til.

I oppussingen har de lagt vekt på å lage gode arealer for å jobbe med digitale løsninger.

— Digitale plattformer som inngang til å søke hjelp tror vi kan senke terskelen slik at mannlige studenter i større grad vil søke hjelp. Vi har tilrettelagt for at studentene kan stille enkle spørsmål digitalt og vi har opplegg for videokonsultasjoner. Det blir spennende å se om vi lykkes i nå fram til hele studentmassen, sier Nejad-Trondsen.

Iselin Nybø åpnet det nye helsesenteret med snorklipping etter alle kunstens regler Her godt hjulpet av rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, og leder for Velferdstinget i Oslo, Maya Sol Sørgård. Foto: Runhild Heggem

Nybø: Nå også i folkehelsemeldinga

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, var også med under åpningen mandag. Hun gratulerte alle involverte med nye fasiliteter, og annonserte at studentene har fått sitt eget kapittel i folkehelsemeldinga.

— Noe av det aller viktigste universitetene jobber med er på den ene siden dannelsesoppdraget, det å gjøre studenter til gangs mennesker. Det andre er å levere den kompetansen arbeidslivet der ute trenger. For å få til begge er man avhengig av at studentene har det bra, understreker Nybø, og fortsetter:

— Vi vet jo at mange studenter også har det bra, men SHoT-tallene forteller oss også at altfor mange studenter kjenner på ensomhet og psykiske utfordringer.

— I disse lokalene har både UiO og SiO lagt forholdene svært godt til rette for å gi studentene et godt tverrfaglig tilbud. Jeg vil gi honnør til dere og gratulere de heldige studentene her på Blindern med et helsetilbud i toppklasse.

Michelsen: Gode liv i eit trygt samfunn

Da eldre- og folkehelseminister Åse Michelsen la fram folkehelsemeldinga trakk hun fram flere konkrete tiltak rettet mot studenter og utdanningsinstitusjonene.

Regjeringen vil forsterke innsatsen på tre utvalgte områder: Tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre ulikhet i helse.

Åse Michelsen

— Regjeringen vil forsterke innsatsen på tre utvalgte områder: Tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre ulikhet i helse, sa Michelsen.

Hun nevnte blant annet å:

  • Stimulere studentsamskipnader, universiteter og høgskoler til å tilby tiltak for å bedre den psykiske helsa til studentene.
  • Gjøre informasjon om psykisk helsetilbud lettere tilgjengelig og styrke kompetansen om psykiske helseproblemer på utdanningsinstitusjonene.
  • Vurdere hvordan det forebyggende arbeidet mot ensomhet kan innrettes slik at det kommer studentene til gode.

Sandberg: For lite konkret melding

Nina Sandberg (Ap) mener det bare skulle mangle at studenters psykiske helse omtales i regjeringens nye folkehelsemelding.

— Studenter er i en sårbar posisjon. De siste årene har studentenes psykiske helse forverret seg kraftig, sier hun og fortsetter:

— Omtale er ikke nok. Folkehelsemeldingen er skuffende lite konkret og lanserer få aktive grep. Det holder ikke å tydeliggjøre kommunenes ansvar, uten at det følges av penger. Det kommer ikke flere forebyggende tiltak av at vertskommuner for studiestedene går gjennom det de har fra før.

Sandberg trekker fram at Arbeiderpartiet mener det trengs kraftig innsats og målrettede tiltak for å bedre studentenes psykiske helse.

— Derfor doblet vi innsatsen til forebyggende og behandlende tiltak, derfor har vi foreslått en jevnlig kartlegging av studenters levevilkår, og derfor er dette et tema som engasjerer vårt landsmøte.

Sandberg har sendt Nybø skriftlig spørsmål der hun spør om hva regjeringen har gjort med psykisk helse for studenter etter at SHoT-tallene ble lagt frem i september 2018.

— Regjeringen må handle når en stor og økende andel unge opplever at skole- og studierelatert stress gjør dem syke. Nå har det gått syv måneder siden SHoT ble lansert, og det er på tide at regjeringen legger fram en samlet oversikt over hva som faktisk er gjort og skal gjøres for å bedre studentenes psykiske helse, begrunner Sandberg sitt spørsmål med.

Fornøyde studenter

Leder for Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sier NSO er glad for at studentene er tydelig omtalt i folkehelsemeldinga.

— Vi ser mange gode tiltak for å styrke forebyggingen og satsingen på studentenes psykiske helse. Vi er veldig glad for at regjeringen endelig har prioritert inn studentenes psykiske helse i Folkehelsemeldingen, sier Mikalsen i en pressemelding, og legger til:

— Vi ser igjen mange gode forslag fra regjeringen og dette er en veldig god begynnelse for å styrke studentenes psykiske helse. Vi er spesielt glade for at regjeringen tydeliggjør ansvaret kommunene har, og forventer at regjeringen også gir kommunene midler slik at de kan følge opp forventningene.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.
  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.
  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
  • Jusstudent vant klimapris

    Joar Hystad

    Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

    I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

    Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

    — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

    — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

    Les hele begrunnelsen her.

    Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

    Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

    Gina Gylver.
  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.
  • Stenger universitet for å spare energi

    Njord V. Svendsen

    Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.

    Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.

    – Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.

    Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.

    Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.

    Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.

    Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.

  • Nord med nytt ph.d.-program

    Njord V. Svendsen

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

    Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
    Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.)

    – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

    Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

    Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

Iselin Nybø åpnet det nye helsesenteret med snorklipping etter alle kunstens regler Her godt hjulpet av rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, og leder for Velferdstinget i Oslo, Maya Sol Sørgård. Foto: Runhild Heggem
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS